Anne Waal Søyland, rektor
Telefon: Mobil: 913 35 537
anne.waal.soyland@signo.noInnholdet i dette skrivet er valgt ut fra flere års erfaringer om hva PP-tjenester etterspør av informasjon og vurderinger fra skolen. Skrivet oppdateres fortløpende ved behov.
Skolen ønsker å bidra med informasjon og samarbeid som kan gi PP-tjenesten best mulig grunnlag for å utføre sitt sakkyndighetsarbeid. Vi håper og tror at dette skrivet kan være en god hjelp i arbeidet med sakkyndige vurderinger og for å initiere tjenlige samarbeidsformer mellom PP-tjenesten og oss.
Skrivet er laget med bevissthet om og respekt for PP-tjenestens uavhengige rolle. Som skole er vi opptatt av at den sakkyndige vurderingen sammen med vedtaket om spesialundervisning skal gi oss et godt grunnlag for å utarbeide en god individuell opplæringsplan.
Representanter for PP-tjenester i kommuner er alltid velkomne til å ta kontakt, besøke skolen og å innhente informasjon. Eventuelle tilbakemeldinger om kritiske forhold vil bli møtt med åpenhet og interesse.
Signo grunn- og videregående skole AS er en privatskole godkjent etter privatskoleloven § 2-1 bokstav f) særskilt tilrettelagd opplæring for funksjonshemma.
PP-tjenesten i elevens hjemkommune er sakkyndig organ i alle saker som krever sakkyndig vurdering i forbindelse med opplæringen ved skolen.
Elevens foresatte søker om plass direkte til skolen på skolens søknadsskjema. Skolen fatter vedtak om inntak. Enkeltvedtak om spesialundervisning skal fattes av elevens hjemkommune. Det samme gjelder dersom eleven skal ha opplæring i og på tegnspråk etter opplæringsloven §2-6 og opplæring i ASK etter privatskoleloven § 3-14 (konf. oppl.loven § 2-16).
Skolen orienterer hjemkommunen om inntak av elev med et meldingsbrev (privatskoleloven § 3-1 5. ledd). Hjemkommunen mottar også kopi av skolens svarbrev på søknaden om skoleplass.
Opplæringen ved skolen gis i hovedsak som spesialundervisning. Etter privatskoleloven § 3-6 er det hjemkommune som skal sørge for at det blir utarbeidet sakkyndig vurdering og som skal fatte vedtak om spesialundervisning.
På bakgrunn av den sakkyndige vurderingen og enkeltvedtak om spesialundervisning utarbeider skolen en individuell opplæringsplan.
For at den individuelle opplæringsplanen skal bli klar for skoleåret 2024/2025 er det nødvendig at sakkyndige vurdering og vedtak om spesialundervisning foreligger innen utgangen av mai 2024.
Skolen tilbyr opphold i internat for elever med lang reisevei. For elever i grunnskolen vil dette primært være aktuelt for elever på ungdomstrinnet. Yngre elever tilbys kun internatplass etter individuell vurdering, og når dette tilrås av barnefaglig instans utenfor skolen.
Det er store variasjoner i elevenes læreforutsetning, og noen vil trenge opplæring med omfattende avvik fra mål og innhold i ordinære læreplaner.
De fleste elevene får spesialundervisning i alle fag, men skolen kan også tilby ordinær opplæring i enkeltfag, samt legge til rette for gjennomføring av eksamen.
Skolen finansieres ved statstilskudd, og mottar høyeste sats; for særlig ressurskrevende elever. (jfr Privatskoleloven § 6-1). Privatskoleloven § 3-6, 2. ledd pålegger hjemkommunen/hjemfylket betalingsansvar for spesialundervisning i privatskoler. Skolen henvender seg kun til kommuner om betaling når det er grunnlag for det etter forskrift til privatskoleloven kap 9, § 9-1; "Heimkommune eller heimfylke skal dekkje kostnader for elever som har rett til spesialundervisning jfr. privatskolelova § 3-6, når eleven for ei kortare eller lenger periode er vesentlig meir ressurskrevjande enn det satsen etter økonomiforskrift til privatskolelova § 4-3 dekkjer."
Kommuner som har elever i private eller statlige skoler blir trukket i rammetilskuddet fra staten med et fastsatt beløp som reguleres årlig. (Ref. korreksjonsordningen for kommuner med elever i private og statlige skoler). Det er ett trekk for skoleplass og ett trekk for internatplass. Trekkene foretas rutinemessig på bakgrunn av rapportering om elevbelegg fra skolen til Utdanningsdirektoratet.
Kostnader for elevreiser mellom hjem og skole dekkes i hovedsak av skolen gjennom en øremerket statlig finansiering. Finansieringen er imidlertid slik at skolen må ta forbehold om delbetaling fra hjemkommunen.
Skolen ønsker å legge til rette for PP-tjenestens sakkyndighetsarbeid. Skolen har mange gode erfaringer med å ha PP-tjenester som aktive drøftingspartnere. Vi har tro på at slike kontakter har gjensidig verdi og nytte. Vi forstår at arbeidspress og ofte store geografiske avstander krever gjennomtenkt tidsbruk og effektive samarbeidsmåter. Vi tror at det for alle formål er fornuftig at PP-tjenesten og skolen ved inntak av elev søker å avklare oppgavefordeling, henvisningsrutiner, samarbeidsmåter og kontaktformer for en tid fremover.
Skolen tar ansvar for å initiere samarbeidet, ved å kontakte aktuelle PP-tjeneste når eleven er tatt inn.
Aktuelle informasjons- og kunnskapskilder
For generell og spesifikk informasjon om krav til den sakkyndige vurderingen vises det særlig til Utdanningsdirektoratets veiledere om Spesialundervisning og diverse informasjon på udir.no om opplæring av hørselshemmede elever i grunnskolen. Her kan PP-tjenesten finne informasjon som er nyttig ved utarbeiding av sakkyndig vurdering for elever med hørselshemning.
På statped.no, finnes også informasjon om hørselshemming og om opplæring for elever med hørselshemming, som kan være relevant i et sakkyndighetsarbeid for elever ved skolen.
Bistand fra Signo kompetansesenter
Signo kompetansesenter kan bistå PP-tjenester med både faglig og juridisk informasjon som kan være aktuelt i sakyndighetsarbeid for hørselshemmede elever med behov for spesialundervisning.
Signo kompetansesenter kan etter søknad fra PP-tjenesten foreta utredninger av enkeltelever som grunnlag for en sakkyndig vurdering.
Spesialundervisning – forholdet mellom privatskoleloven og opplæringsloven
Spesialundervisning i privatskoler er hjemlet i privatskoleloven § 3-6. Denne viser til at bestemmelsene i opplæringsloven §§ 5-1, 5-3, 5-4 og 5-5 gjelder tilsvarende. Det betyr at det lovmessige innholdet for spesialundervisning er å finne i opplæringslovens kap. 5.
Hjemkommunen kan velge om vedtak om spesialundervisning skal hjemles etter opplæringsloven eller etter privatskoleloven § 3-6.
Om bruk av § 2-6 Tegnspråkopplæring i grunnskolen for elever ved Signo grunn- og videregående skole
Privatskoleloven har ingen tilsvarende bestemmelser som § 2-6 i opplæringsloven. Det henger sammen med at lovgiver ikke ønsker å pålegge privatskoler en generell plikt til å gi opplæring etter §2-6.
Signo grunn- og videregående skole kan gi opplæring etter § 2-6. Fra august 2020 gjelder dette følgende læreplaner:
Kombinasjonen spesialundervisning og opplæring etter § 2-6
Det er fullt mulig å kombinere opplæring etter § 2-6 med spesialundervisning. Det er viktig å presisere at opplæring etter § 2-6 medfører at de særskilte læreplanene for elever med tegnspråk skal utgjøre grunnlaget for elevens opplæring. Det er altså med grunnlag i disse læreplanene at unntak fra innhold og mål skal forstås og begrunnes når opplæringen skal tilpasses med spesialundervisning.
Opplæring etter § 2-6, utløser rett og plikt til utvidet årstimetall. Eventuelt avvik fra timetall må begrunnes eksplisitt i sakkyndig vurdering og enkeltvedtaket om spesialundervisning.
Andre måter å sikre rett til bruk av tegn i opplæringen
For mange elever som tas inn til skolen er norsk tegnspråk åpenbart det som gir det beste grunnlaget for språklig utvikling og identitet. I slike tilfeller peker opplæring etter § 2-6 seg ofte ut som det naturlige valget både for å sikre kvalitet i opplæringen og for å befeste elevens språklige identitet. Blant disse elevene vil noen ha behov for språklig og kommunikativ støtte for å kunne utnytte sitt tegnspråklige potensiale fullt ut. Slike tilpassinger kan forankres både i vedtak om spesialundervisning og alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK).
Mange elever ved skolen har store sammensatte vansker på grunn av kombinasjoner av kognitive vansker og hørselstap. Også utviklingsforstyrrelser kan utgjøre en del av vanskebildet. Ofte forekommer forståelsesproblemer som vanskeliggjør symbolbasert språk. Hørselsvanskene kan både skyldes mekaniske og nevrologiske forhold eller prosesseringsvansker som påvirker tolking og bearbeiding av hørselsinntrykk. For å skape godt grunnlag for læring og utvikling må det arbeides systematisk og utprøvende med å optimalisere kommunikasjonsbetingelsene. Det vil ofte være en prosess med utprøving for å finne språklige modaliteter og kommunikativ støtte som fungerer godt for eleven.
For mange i denne gruppen vil det være en god løsning å bruke tegn, varianter av tegn eller språklige elementer fra norsk tegnspråk. Det kan også være aktuelt å gi annen kommunikativ støtte ved hjelp av ulike ASK-relaterte tiltak og hjelpemidler. For elever som også har vansker som affiserer synsfunksjonen eller prosessering av visuell informasjon, kan det være behov for å bruke taktiliserte og kroppsnære tegn.
Skolen erfarer at det for denne gruppen kan oppstå diskusjoner og spørsmål om hvordan elevens språklige behov og rettigheter skal synliggjøres og ivaretas. Bruk av § 2-6 kan inngå i slike overveielser, ofte fordi foresatte er opptatt av å tydeliggjøre rettigheter og behov for at det brukes tegn eller annen visuell kommunikasjon i opplæringen.
Et alternativ til vedtak etter § 2-6 for denne elevgruppen, er at det fremsettes et eksplisitt krav om tegnbruk i opplæringen i den sakkyndige vurderingen og vedtak om spesialundervisning.
Om innholdet i sakkyndig vurdering ifm § 2-6
Enkeltvedtak om opplæring etter § 2-6 krever en sakkyndig vurdering som grunnlag. Det er i denne sammenheng viktig å merke seg at lovgiver og Kunnskapsdepartementet legger til grunn at PP-tjenesten i sine vurderinger ikke skal ta stilling til foreldrenes språkvalg for barnet, men hovedsakelig gi vurdering av type opplæring og organisering. Ref Ot.prop 103 L (2015-16) side 54 "…den sakkyndige vurderingen ikke skal ta stilling til selve språkvalget til barnet. I avgjørelsen av hva som er barnets førstespråk, vil barnets og foreldrenes oppfatning av språklig identitet være avgjørende, jf. FNs barnekonvensjon artikkel 12 og barneloven § 30. Innholdet i den sakkyndige vurderingen vil således hovedsakelig være en vurdering av hvilken type opplæring barnet trenger og hvordan denne skal organiseres."
Det å få opplæring etter § 2-6 gir konsekvenser for både innhold og omfang. Eleven skal ha mange timer ekstra i løpet 10 år i grunnskolen. De skal videre følge egne læreplaner for elever med tegnspråk. (se over)
For spørsmål i forbindelse med sakkyndig vurdering, kontakt skolen:
Telefon: Mobil: 913 35 537
anne.waal.soyland@signo.no