Bergljot Gamborg-Heinåli, avdelingsleder administrasjonsavdelingen
Telefon: Vis telefonnummer
Send epostSigno gir tegnspråklige tilbud til døve, hørselshemmede og døvblinde på vegne av det offentlige. Signo gir tegnspråklige tilbud til døve,
Telefon: Vis telefonnummer
Send eposthørselshemmede og døvblinde på vegne av det offentlige. Signo gir tegnspråklige tilbud til døve, hørselshemmede og døvblinde på vegne av det offentlige.
Politikk rundt funksjonshemmede, inkludering, likestilling (inkludert FN-konvensjon CRPD). SADs mandat må harmonere med nasjonale strategier for inkludering av døve/hørselshemmede.
NAVs anbudsordninger og offentlige tilskudd / kontrakter:
utforming og krav fra NAV avgjør hvilke tjenester og standarder SAD må levere.
krav til universell utforming og tilrettelegging, diskrimineringsloven. - Prioritering av offentlig finansiering – budsjett og politisk vilje til å støtte nisjetilbud som SADs.
Offentlig finansiering – NAV-tilskudd, stat og kommuner må bevilge midler. - Kostnadene for spesialisert kompetanse (tegnspråkutdanning, tolketjenester, kommunikasjonstilpasning) kan være høyere. - Økonomiske gevinster ved inkludering
– men SAD må kunne dokumentere effekt for å sikre videre finansiering. - Konkurranse om NAV-kontrakter – prispress, krav til effektivitet.
Holdninger til døve/hørselshemmede – stigma, forventninger, språkbarrierer. - Behov for inkludering, kommunikasjon, forståelse av tegnspråk som kultur og identitet.
- Demografiske endringer: aldring, høreproblemer, etterspørsel fra flere med hørselsskader. - Økt krav til tilrettelegging og individuell tilpasning fra brukere.
Teknologi for kommunikasjon (tegnspråkteknologi, tolkeapper, digitale plattformer med tegn- og tekststøtte).
- Hjelpemidler for hørsel (høresentraler, høreapparater, cochlea-implantat). - E-læring / nettkurs veiledning etc. - Verktøy for digitale jobbsøknader / intervjuer – behov for tilrettelegging.
Ikke så fremtredende, men miljøhensyn kan påvirke drift (transport, bygninger, energibruk).
- Økt bevissthet kan gjøre at digitale tjenester blir foretrukket for å redusere reise etc.
Konkrete lover: diskriminerings- og tilgjengelighetslovgivning; språkloven (tegnspråk); arbeidsmiljøloven; regler for NAV-tiltak;
- Krav til godkjenning som tiltaksleverandør, regler for kontrakter, oppfølging og rapportering til offentlige instanser; - Personvern, krav til digitale løsninger etc.
Rettferdighet og likeverd: brukere skal få like muligheter uansett hørestatus. - Brukermedvirkning, respekt for språk og kultur (døvesamfunn). Etiske aspekter omkring hvordan resultater kommuniseres, og hvordan man ivaretar identitet og autonomi. - Transparens i hva man lover vs hva man leverer.
Her er presentasjonen fra workshopen inkludert oppsummeringen fra jobben vi gjorde. Planen videre er at Torstein kommer tilbake til dere i løpet av neste uke med konkrete forslag.
Her er presentasjonen fra workshopen inkludert oppsummeringen fra jobben vi gjorde. Planen videre er at Torstein kommer tilbake til dere i løpet av neste uke med konkrete forslag.
Her er presentasjonen fra workshopen inkludert oppsummeringen fra jobben vi gjorde. Planen videre er at Torstein kommer tilbake til dere i løpet av neste uke med konkrete forslag.
Signo gir tegnspråklige tilbud til døve, hørselshemmede og døvblinde på vegne av det offentlige. Signo gir tegnspråklige tilbud til døve, hørselshemmede og døvblinde på vegne av det offentlige. Signo gir tegnspråklige tilbud til døve, hørselshemmede og døvblinde på vegne av det offentlige.
Politikk rundt funksjonshemmede, inkludering, likestilling (inkludert FN-konvensjon CRPD). SADs mandat må harmonere med nasjonale strategier for inkludering av døve/hørselshemmede.
NAVs anbudsordninger og offentlige tilskudd / kontrakter:
utforming og krav fra NAV avgjør hvilke tjenester og standarder SAD må levere.
krav til universell utforming og tilrettelegging, diskrimineringsloven. - Prioritering av offentlig finansiering – budsjett og politisk vilje til å støtte nisjetilbud som SADs.
Offentlig finansiering – NAV-tilskudd, stat og kommuner må bevilge midler. - Kostnadene for spesialisert kompetanse (tegnspråkutdanning, tolketjenester, kommunikasjonstilpasning) kan være høyere. - Økonomiske gevinster ved inkludering
– men SAD må kunne dokumentere effekt for å sikre videre finansiering. - Konkurranse om NAV-kontrakter – prispress, krav til effektivitet.
Holdninger til døve/hørselshemmede – stigma, forventninger, språkbarrierer. - Behov for inkludering, kommunikasjon, forståelse av tegnspråk som kultur og identitet.
- Demografiske endringer: aldring, høreproblemer, etterspørsel fra flere med hørselsskader. - Økt krav til tilrettelegging og individuell tilpasning fra brukere.
Teknologi for kommunikasjon (tegnspråkteknologi, tolkeapper, digitale plattformer med tegn- og tekststøtte).
- Hjelpemidler for hørsel (høresentraler, høreapparater, cochlea-implantat). - E-læring / nettkurs veiledning etc. - Verktøy for digitale jobbsøknader / intervjuer – behov for tilrettelegging.
Ikke så fremtredende, men miljøhensyn kan påvirke drift (transport, bygninger, energibruk).
- Økt bevissthet kan gjøre at digitale tjenester blir foretrukket for å redusere reise etc.
Konkrete lover: diskriminerings- og tilgjengelighetslovgivning; språkloven (tegnspråk); arbeidsmiljøloven; regler for NAV-tiltak;
- Krav til godkjenning som tiltaksleverandør, regler for kontrakter, oppfølging og rapportering til offentlige instanser; - Personvern, krav til digitale løsninger etc.
Rettferdighet og likeverd: brukere skal få like muligheter uansett hørestatus. - Brukermedvirkning, respekt for språk og kultur (døvesamfunn). Etiske aspekter omkring hvordan resultater kommuniseres, og hvordan man ivaretar identitet og autonomi. - Transparens i hva man lover vs hva man leverer.