Videregående opplæring

Innledning

Innholdet i dette skrivet er valgt ut fra flere års erfaringer om hva PP-tjenester etterspør av informasjon og vurderinger fra skolen. Skrivet oppdateres fortløpende ved behov.

Vi vet at det kan være krevende for en PP-tjeneste å utarbeide sakkyndig vurdering for elever som går på skoler utenfor hjemfylket. Vi ønsker å bidra med informasjon og samarbeid som kan gi PP-tjenesten best mulig grunnlag for å utføre sitt sakkyndighetsarbeid. Vi håper og tror at dette skrivet kan være en god førstehjelp til å utarbeide sakkyndige vurderinger og for å initiere tjenlige samarbeidsformer.

Skrivet er laget med bevissthet om og respekt for PP-tjenesten uavhengige rolle. Vi er opptatt av at den sakkyndige vurderingen sammen med vedtaket om spesialundervisning skal gi skolen et godt grunnlag for å utarbeide en god individuell opplæringsplan.

Vi vil også understreke at vi oppfatter det som positivt at noen utenfor oss selv involveres i arbeidet med å sikre kvalitet og forsvarlighet i opplæring av elevene. Vi tenker at samarbeid med PP-tjenester også kan tjene en slik hensikt om åpenhet og innsyn.

Representanter for PP-tjenester i fylkeskommuner som har elever ved vår skole er alltid velkomne til å ta kontakt, besøke skolen og innhente informasjon. Eventuelle tilbakemeldinger om kritiske forhold vil bli møtt med åpenhet og interesse

Når elever i friskoler mottar spesialundervisning, - om inntak, sakkyndig vurdering og enkeltvedtak om opplæringen

Signo grunn- og videregående skole AS er en friskole godkjent etter friskoleloven § 2-1 bokstav f) særskilt tilrettelagd opplæring for funksjonshemma.

Eleven søker om plass direkte til skolen på skolens søknadsskjema. Skolen fatter vedtak om inntak. Enkeltvedtak om spesialundervisning skal fattes av elevens hjemfylke. Det samme gjelder dersom eleven skal ha opplæring i og på tegnspråk etter opplæringsloven §3-9 og opplæring i ASK etter friskoleloven § 3-14 (konf. oppl.loven §3-13).

PP-tjenesten for videregående opplæring er sakkyndig organ i alle saker som krever sakkyndig vurdering i forbindelse med opplæringen ved skolen.

Skolen orienterer hjemfylket om inntak av elev med et meldingsbrev (friskoleloven § 3-1 4.ledd). Hjemfylket mottar også kopi av svarbrev til søker.

Opplæringen ved skolen gis i hovedsak som spesialundervisning. Spesialundervisningen er hjemlet i § 3-6 i friskoleloven. Etter samme bestemmelse er det elevens hjemfylke som skal sørge for at det blir utarbeidet sakkyndig vurdering og som skal fatte vedtak om spesialundervisning.

Kort om Signo grunn- og videregående skole

Signo grunn- og videregående skole, - en del av et samlet kompetansemiljø

Virksomhetene Signo grunn- og videregående skole AS og Signo kompetansesenter er samorganisert under betegnelsen Signo skole- og kompetansesenter. Senteret utgjør et samlet kompetansemiljø med skoletilbud, kursvirksomhet og ulike tjenester til brukere, skoleeiere og PP-tjenester i hele landet. Senterets spisskompetanse er knyttet til hørselshemming i kombinasjon med kognitive vansker og døvblindhet.

Senteret yter gratis rådgivningstjenester til barnehager, skoler, voksenopplæringsvirksomheter og PP-tjenester.

Mer om videregående opplæring ved skolen

Skolen er i dag godkjent med 23 plasser i videregående opplæring og tilbyr følgende utdanningsprogram:

  • Utdanningsprogram for naturbruk
  • Utdanningsprogram for design og håndverk
  • Utdanningsprogram for restaurant- og matfag
  • Utdanningsprogram for studiespesialisering

Eleven tas inn til sitt førstevalg så langt det er ledig plass ved det aktuelle utdanningsprogrammet.

Opplæringen ved skolen fører frem til grunnkompetanse hverdagsliv eller grunnkompetanse arbeidsliv. Eleven velger ønsket grunnkompetanse på søknadsskjemaet eller underveis i opplæringen. Det er utarbeidet informasjon om hva de ulike grunnkompetanseområdene innebærer.

Skolen arbeider for å kunne tilby elever planlagt løp med fagopplæring i bedrift som lærekandidat etter to eller tre år i skole. I denne forbindelse samarbeider skolen med OKTAV som er et eget opplæringskontor for lærekandidater i Vestfold. Ordningen forutsetter at hjemfylket betaler for

tilrettelagt opplæringsplass i bedrift. Skolen varsler hjemfylke når elever melder ønske om å gjennomføre denne type planlagt løp som lærekandidat.

Kostnader og finansiering

Skolen finansieres ved statstilskudd, og mottar høyeste sats, : for særlig ressurskrevende elever.  (jfr Friskoleloven § 6-1). Friskoleloven § 3-6, 2. ledd pålegger hjemkommunen /hjemfylket betalingsansvar for spesialundervisning i friskoler. I Utdanningsdirektoratets vedtak om godkjenning av skolen (datert 11.01.2017) presiseres dette ansvaret slik: «Hjemkommunes/hjemfylkets ansvar her må sees i sammenheng med at skolen allerede mottar statstilskudd for å gi tilbud til særlig ressurskrevendeelever». På denne bakgrunn praktiserer skolen tilbakeholdenhet med å be om fylkeskommunal delbetaling for opplæringstilbud til elever. Rent faktisk gjøres det kun i tilfeller der kostander for den individuelle tilpasningen betydelig overskrider statstilskuddene skolen mottar.  

Fylkeskommuner som har elever i private eller statlige skoler blir trukket i rammetilskuddet fra staten med et fastsatt beløp som reguleres årlig. (Ref. korreksjonsordningen for fylkeskommuner med elever i private og statlige skoler). Det er ett trekk for skoleplass og ett trekk for internatplass. Trekkene foretas rutinemessig på bakgrunn av rapportering om elevbelegg fra skolen til Utdanningsdirektoratet.

Kostnader for elevreiser mellom hjem og skole dekkes i hovedsak av skolen gjennom en øremerket statlig finansiering. Finansieringen er imidlertid slik at skolen må ta forbehold om delbetaling fra hjemfylket.

Arbeid med sakkyndig vurdering 

Grunnlaget for hjemfylkets og PP-tjenestens ansvar og involvering

I Utdanningsdirektoratets vedtak om godkjenning av Signo grunn- og videregående skole (ref. brev datert 11.01.2017) presiseres at vedtak om spesialundervisning skal fattes etter friskoleloven. Friskoleloven § 3-6 Spesialundervisning og pedagogisk - psykologisk tenesteviser til at Opplæringslovens §§ 5-1, 5-3, 5-4 og 5-5 gjelder tilsvarende. Videre sier bestemmelsen at “Heimkommunen eller heimfylket til eleven sørgjer for at det blir utarbeidd sakkunnig vurdering, gjer vedtak om spesialundervisning…............”

Samarbeid og kontakt mellom PPT og skolen

Skolen ønsker å legge til rette for PP-tjenestens sakkyndighetsarbeid. Skolen har mange gode  erfaringer med å ha PP-tjenester som aktive drøftingspartnere. Vi har tro på at slike kontakter har gjensidig verdi og nytte. Vi forstår at arbeidspress og ofte store geografiske avstander krever gjennomtenkt tidsbruk og effektive samarbeidsmåter. Vi tror at det for alle formål er fornuftig at PP-tjenesten og skolen ved inntak av elev søker å avklare oppgavefordeling, samarbeidsmåter og kontaktformer for en tid fremover.

Skolen vil ta ansvar for å initiere samarbeidet, ved å kontakte aktuelle PP-tjeneste når eleven er tatt inn.

Henvisning til PP-tjenesten

Skolen erfarer at det blir mer og mer vanlig at fylkeskommuner har rutiner for henvisning til PP-tjenesten for sakkyndig vurdering. Skolen har egne henvisningsskjemaer for dette formålet. Skjemaene er utarbeidet på grunnlag av informasjon og synspunkter skolen har innhentet i dialog med flere PP-tjenester og skoleeiere.

Skolen henviser til PPT umiddelbart etter inntak eller når skolen anser at det er behov for en ny sakkyndig vurdering.

Hvor kan PPT innhente informasjon og bistand?

Aktuelle informasjons- og kunnskapskilder

For generell og spesifikk informasjon om krav til den sakkyndige vurderingen vises det særlig til Utdanningsdirektoratets veiledere om Spesialundervisning og diverse informasjon på udir.no om opplæring av hørselshemmede elever.  Her kan PP-tjenesten finne informasjon som er nyttig ved utarbeiding av sakkyndig vurdering for elever med hørselshemning.

Bistand fra Signo kompetansesenter

Signo kompetansesenter kan bistå PP-tjenester med både faglig og juridisk informasjon som kan være aktuelt i sakyndighetsarbeid for hørselshemmede elever med behov for spesialundervisning. Herunder spørsmål om bruk av § 3-9 i opplæringsloven (Tegnspråkopplæring i den videregående skolen) i kombinasjon med spesialundervisning.

Senteret kan også etter søknad fra PP-tjenesten forta utredninger av enkeltelever som grunnlag for en sakkyndig vurdering.

Aktuelt om sakkyndig vurdering for elever ved Signo grunn- og videregående skole

Spesialundervisning, - forholdet mellom friskoleloven og opplæringsloven

Spesialundervisning i friskoler er hjemlet i friskoleloven § 3-6. Denne viser til at bestemmelsene i opplæringsloven §§ 5-1, 5-3, 5-4 og 5-5 gjelder tilsvarende. Det betyr at det lovmessige innholdet for spesialundervisning er å finne i opplæringslovens kap. 5. I utdanningsdirektoratets godkjenning av skolen presiseres imidlertid at enkeltvedtak om spesialundervisning skal fattes etter friskoleloven § 3-6.

Vi anbefaler at hjemfylket hjemler vedtak om spesialundervisning etter friskoleloven § 3-6.

Rammen for den sakkyndige vurderingen ved behov for spesialundervisning skal være temaene som fremkommer i Opplæringsloven § 5-3:

Om bruk av § 3-9 Tegnspråkopplæring i den videregående skolen for elever ved Signo grunn- og videregående skole

Friskoleloven har ingen tilsvarende bestemmelser som § 3-9 i opplæringsloven. Det henger sammen med at lovgiver ikke ønsker å pålegge friskoler en generell plikt til å gi opplæring i og på tegnspråk etter §3-9.

Signo grunn- og videregående skole er å anse som en skole med et tegnspråklig miljø etter definisjonen i § 3-9 annet ledd. Skolen er videre godkjent for å gi opplæring etter Kunnskapsløftet for hørselshemmede elever Dette innebærer at skolen kan tilby opplæring i og på tegnspråk for elever som har vedtak etter § 3-9.

Elever som har opplæring etter §3-9 skal følge læreplanene for hørselshemmede elever.

Kombinasjonen spesialundervisning og opplæring etter §3-9

Det er fullt mulig å kombinere opplæring etter § 3-9 med spesialundervisning. Det er viktig å presisere at opplæring etter §3-9 medfører at de særskilte læreplanene for hørselshemmede skal utgjøre grunnlaget for elevens opplæring. Det er altså med grunnlag i disse læreplanene at unntak fra innhold og mål skal forstås og begrunnes når opplæringen skal tilpasses med spesialundervisning.

Opplæring etter §3-9 utløser ingen rett eller plikt til flere timer opplæring, slik som er tilfelle for opplæring etter § 2-6 Tegnspråkopplæring i grunnskolen.

Andre måter å sikre rett til bruk av tegn i opplæringen

For mange elever som tas inn til skolen er norsk tegnspråk åpenbart det som gir det beste grunnlaget for språklig utvikling og identitet. I slik tilfeller peker opplæring etter § 3-9 seg ofte ut som det naturlige valget både for å sikre kvalitet i opplæringen og for å befeste elevens språklig identitet. Blant disse elevene vil noen ha behov for språklig og kommunikativ støtte for å kunne utnytte sitt tegnspråklige potensiale fullt ut. Slike tilpassinger kan forankres både i vedtak om spesialundervisning og alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK).

Mange elever ved skolen har store sammensatte vansker på grunn av kombinasjoner av kognitive vansker og hørselstap. Også utviklingsforstyrrelser kan utgjøre en del av vanskebilde. Ofte forekommer forståelsesproblemer som vanskeliggjør symbolbasert språk. Hørselsvanskene kan både skyldes mekaniske og nevrologiske forhold og prosesseringsvansker som påvirker tolking og bearbeiding av sanseinntrykk. For å skape godt grunnlag for læring og utvikling må det arbeides systematisk og utprøvende med å optimalisere kommunikasjonsbetingelsene. Det vil ofte være en prosess med utprøving for å finne språklige modaliteter og kommunikativ støtte som fungerer godt for eleven.

For mange i denne gruppen vil det være en god løsning å bruke tegn, varianter av tegn eller språklige elementer fra norsk tegnspråk. Det kan også være aktuelt å gi annen kommunikativ støtte ved hjelp av ulike ASK-relaterte tiltak og hjelpemidler. For elever som også har vansker som affiserer synsfunksjonen eller prosessering av visuell informasjon, kan det være behov for å bruke taktiliserte og kroppsnære tegn. 

Skolen erfarer at det for denne gruppen kan oppstå diskusjoner og spørsmål om hvordan elevens språklige behov og rettigheter skal synliggjøres og ivaretas. Bruk av § 3-9 kan inngå i slike overveielser, ofte fordi foresatte er opptatt av å tydeliggjøre rettigheter og behov for at det brukes tegn eller annen visuell kommunikasjon i opplæringen.

Et alternativ til vedtak etter § 3-9 for denne elevgruppen, er at det fremsettes et eksplisitt krav om tegnbruk i opplæringen i den sakkyndige vurderingen og vedtak om spesialundervisning.

Viktig grunnlag for sakkyndighetsarbeidet

Spesialundervisning - forholdet mellom friskoleloven og opplæringsloven 

Spesialundervisning i friskoler er hjemlet i friskoleloven § 3-6. Denne viser til at bestemmelsene i opplæringsloven §§ 5-1, 5-3, 5-4 og 5-5 gjelder tilsvarende. Det betyr at det lovmessige innholdet for spesialundervisning er å finne i opplæringslovens kap. 5. I utdanningsdirektoratets godkjenning av skolen presiseres imidlertid at enkeltvedtak om spesialundervisning skal fattes etter friskoleloven § 3-6. Vi anbefaler derfor at hjemfylket hjemler vedtak om spesialundervisning i denne loven og denne bestemmelsen.

Rammen for den sakkyndige vurderingen ved behov for spesialundervisning skal være temaene som fremkommer i Opplæringsloven § 5-3:

  • Elevens utbytte av det ordinære opplæringstilbudet
  • Elevens lærevansker og andre særlige forhold som er viktig for opplæringen
  • Realistiske opplæringsmål for eleven
  • Om en kan hjelpe på de vanskene eleven har innenfor det ordinære opplæringstilbudet
  • Hvilken opplæring som gir et forsvarlig opplæringstilbud 

Om bruk av «§ 3-9 Tegnspråkopplæring i den videregående skolen» for elever ved Signo grunn- og videregående skole

Friskoleloven har ingen tilsvarende bestemmelser som § 3-9 i opplæringsloven. Det henger sammen med at lovgiver ikke ønsker å pålegge friskoler en generell plikt til å gi opplæring i og på tegnspråk etter §3-9.

Signo grunn- og videregående skole er å anse som en skole med et tegnspråklig miljø etter definisjonen i § 3-9 annet ledd. Skolen er videre godkjent for å gi opplæring etter Kunnskapsløftet for hørselshemmede elever Dette innebærer at skolen kan tilby opplæring i og på tegnspråk for elever som har vedtak etter § 3-9.

Kombinasjonen spesialundervisning og opplæring etter §3-9

Det er fullt mulig å kombinere opplæring etter § 3-9 med spesialundervisning. Det er viktig å presisere at opplæring etter §3-9 medfører at de særskilte læreplanene for hørselshemmede skal utgjøre grunnlaget for elevens opplæring. Det betyr igjen at det er med grunnlag i disse læreplanene at unntak fra innhold og mål skal forstås og begrunnes når opplæringen skal tilpasses med spesialundervisning. Opplæring etter §3-9 utløser ingen rett eller plikt til flere timer opplæring, slik som er tilfelle for opplæring etter § 2-6 Tegnspråkopplæring i grunnskolen.

Andre måter å sikre rett til bruk av tegn i opplæringen

For mange elever som tas inn til skolen er norsk tegnspråk åpenbart det som gir det beste grunnlaget for språklig utvikling og identitet. I slik tilfeller peker opplæring etter § 3-9 seg ofte ut som det naturlige valget både for å sikre kvalitet i opplæringen og for å befeste elevens språklig identitet. Blant disse elevene vil noen ha behov for språklig og kommunikativ støtte for å kunne utnytte sitt tegnspråklige potensiale fullt ut. Slike tilpassinger kan forankres både i vedtak om spesialundervisning og alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK).

Mange elever ved skolen har store sammensatte vansker på grunn av kombinasjoner av kognitive vansker og hørselstap. Også utviklingsforstyrrelser kan utgjøre en del av vanskebilde. Ofte forekommer forståelsesproblemer som vanskeliggjør symbolbasert språk. Hørselsvanskene kan både skyldes mekaniske og nevrologiske forhold og prosesseringsvansker som påvirker tolking og bearbeiding av sanseinntrykk. For å skape godt grunnlag for læring og utvikling må det arbeides systematisk og utprøvende med å optimalisere kommunikasjonsbetingelsene. Det vil ofte være en prosess med utprøving for å finne språklige modaliteter og kommunikativ støtte som fungerer godt for eleven.

For mange i denne gruppen vil det være en god løsning å bruke tegn, varianter av tegn eller språklige elementer fra norsk tegnspråk. Det kan også være aktuelt å gi annen kommunikativ støtte ved hjelp av ulike ASK-relaterte tiltak og hjelpemidler. For elever som også har vansker som affiserer synsfunksjonen eller prosessering av visuell informasjon, kan det være behov for å bruke taktiliserte og kroppsnære tegn. 

Skolen erfarer at det for denne gruppen kan oppstå diskusjoner og spørsmål om hvordan elevens språklige behov og rettigheter skal synliggjøres og ivaretas. Bruk av § 3-9 kan inngå i slike overveielser, ofte fordi foresatte er opptatt av å tydeliggjøre rettigheter og behov for at det brukes tegn eller annen visuell kommunikasjon i opplæringen.

Et alternativ til vedtak etter § 3-9 for denne elevgruppen, er at det fremsettes et eksplisitt krav om tegnbruk i opplæringen i den sakkyndige vurderingen og vedtak om spesialundervisning.

Om innholdet i sakkyndig vurdering ifm §3-9 

Enkeltvedtak om opplæring etter § 3-9 krever en sakkyndig vurdering som grunnlag. Det er i denne sammenheng viktig å merke seg at lovgiver og Kunnskapsdepartementet legger til grunn at PP-tjenesten i sine vurderinger ikke skal ta stilling til elevens eller foresattes språkvalg, men hovedsakelig gi vurdering av type opplæring og organisering. Dette kommer blant annet til uttrykk i arbeidet med endringer av opplæringsloven og barnehageloven. Selv om dette lovarbeidet ikke berører videregående opplæring vil det som sies om språkvalg i tilknytning til tegnspråkopplæring i grunnskolen også måtte legges til grunn ved vurdering etter §3-9.  Ref Ot.prop 103 L (2015-16) side 54«…den sakkyndige vurderingen ikke skal ta stilling til selve språkvalget til barnet. I avgjørelsen av hva som er barnets førstespråk, vil barnets og foreldrenes oppfatning av språklig identitet være avgjørende, jf. FNs barnekonvensjon artikkel 12 og barneloven § 30. Innholdet i den sakkyndige vurderingen vil således hovedsakelig være en vurdering av hvilken type opplæring barnet trenger og hvordan denne skal organiseres.»

Dette forholdet kommer også eksplisitt til uttrykk i forskrift til opplæringsloven § 6-41 om sakkyndig vurdering i forbindelse med inntak av tegnspråklige elever. I tredje ledd står det: «Den sakkunnige vurderinga skal ikkje ta stilling til sjølve språkvalet til eleven. Det er eleven si eiga oppfatning av språkleg identitet som er avgjerande her.»

Det å få opplæring etter § 3-9 innebærer ikke utvidet timetall slik tilfellet er i grunnskolen når elever får opplæring etter § 2-6. Elever som får opplæring etter § 3-9 skal følge egne læreplaner for hørselshemmede: Disse er:

  • Norsk for hørselshemmede
  • Norsk tegnspråk
  • Engelsk for hørselshemmede
  • Drama og  rytmikk for hørselshemmede

Elevene skal i utgangspunktet ha opplæring i de ordinære læreplanene i alle andre fag.

Kontaktinformasjon

For spørsmål i forbindelse med sakkyndig vurdering kontakt skolen ved rektor eller inspektør. Begge kan nås på telefon 33438600 .

For å lese informasjon om Signo grunn –og videregående skole AS vises det til vår hjemmeside www.signo.no.

 

 

Del denne siden