Grunnskole

Innledning

Innholdet i dette skrivet er valgt ut fra flere års erfaringer om hva PP-tjenester etterspør av informasjon og vurderinger fra skolen. Skrivet oppdateres fortløpende ved behov.

Vi vet at det kan være krevende for en PP-tjeneste å utarbeide sakkyndig vurdering for elever som går på skoler utenfor hjemkommunen. Vi ønsker å bidra med informasjon og samarbeid som kan gi PP-tjenesten best mulig grunnlag for å utføre sitt sakkyndighetsarbeid. Vi håper og tror at dette skrivet kan være en god førstehjelp til å utarbeide sakkyndige vurderinger og for å initiere tjenlige samarbeidsformer.

Skrivet er laget med bevissthet om og respekt for PP-tjenesten uavhengige rolle. Vi er opptatt av at den sakkyndige vurderingen sammen med vedtaket om spesialundervisning skal gi skolen et godt grunnlag for å utarbeide en god individuell opplæringsplan.

Vi vil også understreke at vi oppfatter det som positivt at noen utenfor oss selv involveres i arbeidet med å sikre kvalitet og forsvarlighet i opplæring av elevene. Vi tenker at samarbeid med PP-tjenester også kan tjene en slik hensikt om åpenhet og innsyn.

Representanter for PP-tjenester i kommuner som har elever ved vår skole er alltid velkomne til å ta kontakt, besøke skolen og innhente informasjon. Eventuelle tilbakemeldinger om kritiske forhold vil bli møtt med åpenhet og interesse.  

 

Når elever i friskoler mottar spesialundervisning. Om inntak, sakkyndig vurdering og enkeltvedtak om opplæringen

Signo grunn- og videregående skole AS er en friskole godkjent etter friskoleloven § 2-1 bokstav f) særskilt tilrettelagd opplæring for funksjonshemma.

PP-tjenesten i elevens hjemkommune er sakkyndig organ i alle saker som krever sakkyndig vurdering i forbindelse med opplæringen ved skolen.

Elevens foresatte søker om plass direkte til skolen på skolens søknadsskjema. Skolen fatter vedtak om inntak. Enkeltvedtak om spesialundervisning skal fattes av elevens hjemkommune. Det samme gjelder dersom eleven skal ha opplæring i og på tegnspråk etter opplæringsloven §2-6 og opplæring i ASK etter friskoleloven § 3-14 (konf. oppl.loven §2-16)

Skolen orienterer hjemkommunen om inntak av elev med et meldingsbrev (friskoleloven § 3-1 4.ledd). Hjemkommunen mottar også kopi av svarbrev til søker.

Opplæringen ved skolen gis i hovedsak som spesialundervisning. Spesialundervisningen er hjemlet i § 3-6 i friskoleloven. Etter samme bestemmelse er det elevens hjemkommune som skal sørge for at det blir utarbeidet sakkyndig vurdering og som skal fatte vedtak om spesialundervisning.

På bakgrunn av den sakkyndige vurderingen og enkeltvedtak om spesialundervisning utarbeider skolen en individuell opplæringsplan.

For at den individuelle opplæringsplanen skal bli klar for det kommende skoleåret er det ønskelig at sakkyndige vurdering og vedtak om spesialundervisning foreligger innen utgangen av mai samme år.

 

 

 

Kort om Signo grunn- og videregående skole AS

Signo grunn- og videregående skole, - en del av et samlet kompetansemiljø

Virksomhetene Signo grunn- og videregående skole AS og Signo kompetansesenter er samorganisert under betegnelsen Signo skole- og kompetansesenter. Senteret utgjør et samlet kompetansemiljø med skoletilbud, kursvirksomhet og ulike tjenester til brukere, skoleeiere og PP-tjenester i hele landet. Senterets spisskompetanse er knyttet til hørselshemming i kombinasjon med kognitive vansker og døvblindhet.

Senteret yter gratis rådgivningstjenester til barnehager, skoler, voksenopplæringsvirksomheter og PP-tjenester.

Om skolens godkjenning, innhold, elevgrupper mm

Skolen er en kombinert grunn- og videregående skole, godkjent for å gi opplæring etter læreplaner for Kunnskapsløftet og Kunnskapsløftet for hørselshemmede elever.

Skolen er godkjent som friskole, med særlig tilpasset opplæring for elever med funksjonshemming. (Friskoleloven § 2-1, bokstav f))

Elever fra hele landet kan søke. Elever utenfor Vestfold tilbys opphold i internat.

Skolens målgrupper er elever med hørselshemming i kombinasjon med andre funksjonsnedsettelser og elever med døvblindhet.  

Det er store variasjoner i elevenes læreforutsetning. For noen elever er tilpasningsbehovene så store at det er vanskelig å finne grunnlaget i kompetansemålene i Kunnskapsløftet. For denne gruppen kan det være hensiktsmessig å gi opplæringen med en deltakelsesfokusert forankring. ( Jfr Veileder fra Statped En deltakelsesfokusert IOP-mal, spesielt tilpasset elever med omfattende kombinerte lærevansker)

De fleste elevene får spesialundervisning i alle fag, men skolen kan også tilby ordinær opplæring i enkeltfag, og legge til rette for gjennomføring av eksamen.

Kostnader og finansiering

Skolen finansieres ved statstilskudd, og mottar høyeste sats, : for særlig ressurskrevende elever.  (jfr Friskoleloven § 6-1). Friskoleloven § 3-6, 2. ledd pålegger hjemkommunen /hjemfylket betalingsansvar for spesialundervisning i friskoler. I Utdanningsdirektoratets vedtak om godkjenning av skolen (datert 11.01.2017) presiseres dette ansvaret slik: «Hjemkommunes/hjemfylkets ansvar her må sees i sammenheng med at skolen allerede mottar statstilskudd for å gi tilbud til særlig ressurskrevende elever». På denne bakgrunn praktiserer skolen tilbakeholdenhet med å be om kommunal delbetaling for opplæringstilbud til elever. Rent faktisk gjøres det kun i tilfeller der kostander for den individuelle tilpasningen betydelig overskrider statstilskuddene skolen mottar.  

 

Kommuner som har elever i private eller statlige skoler blir trukket i rammetilskuddet fra staten med et fastsatt beløp som reguleres årlig. (Ref. korreksjonsordningen for kommuner med elever i private og statlige skoler). Det er ett trekk for skoleplass og ett trekk for internatplass. Trekkene foretas rutinemessig på bakgrunn av rapportering om elevbelegg fra skolen til Utdanningsdirektoratet.

 

Kostnader for elevreiser mellom hjem og skole dekkes i hovedsak av skolen gjennom en øremerket statlig finansiering. Finansieringen er imidlertid slik at skolen må ta forbehold om delbetaling fra hjemkommunen.

 

Arbeid med sakkyndig vurdering for grunnskoleelever ved Signo grunn- og videregående skole

Grunnlaget for hjemkommunens og PP-tjenestens ansvar og involvering

I Utdanningsdirektoratets vedtak om godkjenning av Signo grunn- og videregående skole (ref. brev datert 11.01.2017) presiseres at vedtak om spesialundervisning skal fattes etter friskoleloven. Friskoleloven § 3-6 Spesialundervisning og pedagogisk - psykologisk tenesteviser til at Opplæringslovens §§ 5-1, 5-3, 5-4 og 5-5 gjelder tilsvarende. Videre sier bestemmelsen at “Heimkommunen eller heimfylket til eleven sørgjer for at det blir utarbeidd sakkunnig vurdering, gjer vedtak om spesialundervisning…............”

Samarbeid og kontakt mellom PPT og skolen

Skolen ønsker å legge til rette for PP-tjenestens sakkyndighetsarbeid. Skolen har mange gode  erfaringer med å ha PP-tjenester som aktive drøftingspartnere. Vi har tro på at slike kontakter har gjensidig verdi og nytte. Vi forstår at arbeidspress og ofte store geografiske avstander krever gjennomtenkt tidsbruk og effektive samarbeidsmåter. Vi tror at det for alle formål er fornuftig at PP-tjenesten og skolen ved inntak av elev søker å avklare oppgavefordeling, samarbeidsmåter og kontaktformer for en tid fremover.

Skolen vil ta ansvar for å initiere samarbeidet, ved å kontakte aktuelle PP-tjeneste når eleven er tatt inn.

Henvisning til PP-tjenesten

Skolen erfarer at det blir mer og mer vanlig at kommuner har rutiner for henvisning til PP-tjenesten for sakkyndig vurdering. Skolen har egne henvisningsskjemaer for dette formålet. Skjemaene er utarbeidet på grunnlag av informasjon og synspunkter skolen har innhentet i dialog med flere PP-tjenester og skoleeiere.

Skolen henviser til PPT umiddelbart etter inntak eller når skolen anser at det er behov for en ny sakkyndig vurdering.

Hvor kan PPT innhente informasjon og bistand om elever med hørselshemming ?

Aktuelle informasjons- og kunnskapskilder

For generell og spesifikk informasjon om krav til den sakkyndige vurderingen vises det særlig til Utdanningsdirektoratets veiledere om Spesialundervisning og diverse informasjon på udir.no  om opplæring av hørselshemmede elever i grunnskolen.  Her kan PP-tjenesten finne informasjon som er  nyttig ved utarbeiding av sakkyndig vurdering for elever med hørselshemning.

På statped.no , under fagområdet Hørsel finnes også informasjon om hørselshemming og om opplæring for elever med hørselshemming som kan være relevant i et sakkyndighetsarbeid for elever ved skolen. 

Bistand fra Signo kompetansesenter

Signo kompetansesenter kan bistå PP-tjenester med både faglig og juridisk informasjon som kan være aktuelt i sakyndighetsarbeid for hørselshemmede elever med behov for spesialundervisning. Herunder spørsmål om bruk av § 2-6 i opplæringsloven (Tegnspråkopplæring i grunnskolen) i kombinasjon med spesialundervisning.

Senteret kan også etter søknad fra PP-tjenesten forta utredninger av enkeltelever som grunnlag for en sakkyndig vurdering.

Viktig grunnlag for sakkyndighetsarbeidet

Spesialundervisning, - forholdet mellom friskoleloven og opplæringsloven

Spesialundervisning i friskoler er hjemlet i friskoleloven § 3-6. Denne viser til at bestemmelsene i opplæringsloven §§ 5-1, 5-3, 5-4 og 5-5 gjelder tilsvarende. Det betyr at det lovmessige innholdet for spesialundervisning er å finne i opplæringslovens kap. 5. I utdanningsdirektoratets godkjenning av skolen presiseres imidlertid at enkeltvedtak om spesialundervisning skal fattes etter friskoleloven § 3-6.

Vi anbefaler at hjemfylket hjemler vedtak om spesialundervisning etter friskoleloven § 3-6.

Rammen for den sakkyndige vurderingen ved behov for spesialundervisning skal være temaene som fremkommer i Opplæringsloven § 5-3:

Om bruk av § 2-6 Tegnspråkopplæring i grunnskolen for elever ved Signo grunn- og videregående skole

Friskoleloven har ingen tilsvarende bestemmelser som § 2-6 i opplæringsloven. Det henger sammen med at lovgiver ikke ønsker å pålegge friskoler en generell plikt til å gi opplæring etter §2-6.

Signo grunn- og videregående skole er imidlertid godkjent for også å gi opplæring etter Kunnskapsløftet for hørselshemmede elever. Av dette følger at skolen også kan gi opplæring etter § 2-6 i opplæringsloven.

Av ovennevnte følger at når elever ved skolen skal ha opplæring etter § 2-6 må enkeltvedtaket  hjemles i opplæringsloven.

Kombinasjonen spesialundervisning og opplæring etter §2-6

Det er fullt mulig å kombinere opplæring etter § 2-6 med spesialundervisning. Det er viktig å presisere at opplæring etter §2-6 medfører at de særskilte læreplanene for hørselshemmede skal utgjøre grunnlaget for elevens opplæring. Det er altså med grunnlag i disse læreplanene at unntak fra innhold og mål skal forstås og begrunnes når opplæringen skal tilpasses med spesialundervisning.

Opplæring etter §2-6, også når det skjer i kombinasjonen med spesialundervisning, vil utløse de rettigheter og plikter som følger av utvidet timetall for elever som har opplæring etter § 2-6. Eventuelt avvik fra timetall må begrunnes eksplisitt i sakkyndig vurdering og enkeltvedtaket om spesialundervisning.

Andre måter å sikre rett til bruk av tegn i opplæringen

For mange elever som tas inn til skolen er norsk tegnspråk åpenbart det som gir det beste grunnlaget for språklig utvikling og identitet. I slik tilfeller peker opplæring etter § 2-6 seg ofte ut som det naturlige valget både for å sikre kvalitet i opplæringen og for å befeste elevens språklig identitet. Blant disse elevene vil noen ha behov for språklig og kommunikativ støtte for å kunne utnytte sitt tegnspråklige potensiale fullt ut. Slike tilpassinger kan forankres både i vedtak om spesialundervisning og alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK).

Mange elever ved skolen har store sammensatte vansker på grunn av kombinasjoner av kognitive vansker og hørselstap. Også utviklingsforstyrrelser kan utgjøre en del av vanskebilde. Ofte forekommer forståelsesproblemer som vanskeliggjør symbolbasert språk. Hørselsvanskene kan både være skyldes mekaniske og nevrologiske forhold og prosesseringsvansker som påvirker tolking og bearbeiding av sanseinntrykk. For å skape godt grunnlag for læring og utvikling må det arbeides systematisk og utprøvende med å optimalisere kommunikasjonsbetingelsene. Det vil ofte være en prosess med utprøving for å finne språklige modaliteter og kommunikativ støtte som fungerer godt for eleven.

For mange i denne gruppen vil det være en god løsning å bruke tegn, varianter av tegn eller språklige elementer fra norsk tegnspråk. Det kan også være aktuelt å gi annen kommunikativ støtte ved hjelp av ulike ASK-relaterte tiltak og hjelpemidler. For elever som også har vansker som affiserer synsfunksjonen eller prosessering av visuell informasjon, kan det være behov for å bruke taktiliserte og kroppsnære tegn.  

Skolen erfarer at det for denne gruppen kan oppstå diskusjoner og spørsmål om hvordan elevens språklige behov og rettigheter skal synliggjøres og ivaretas. Bruk av § 2-6 kan inngå i slike overveielser, ofte fordi foresatte er opptatt av å tydeliggjøre rettigheter og behov for at det brukes tegn eller annen visuell kommunikasjon i opplæringen.

Et alternativ til vedtak etter § 2-6 for denne elevgruppen, er at det fremsettes et eksplisitt krav om tegnbruk i opplæringen i den sakkyndige vurderingen og vedtak om spesialundervisning.

 

Om innholdet i sakkyndig vurdering ifm §2-6

Enkeltvedtak om opplæring etter § 2-6 krever en sakkyndig vurdering som grunnlag. Det er i denne sammenheng viktig å merke seg at lovgiver og Kunnskapsdepartementet legger til grunn at PP-tjenesten i sine vurderinger ikke skal ta stilling til foreldrenes språkvalg for barnet, men hovedsakelig gi vurdering av type opplæring og organisering. Ref Ot.prop 103 L (2015-16) side 54«…den sakkyndige vurderingen ikke skal ta stilling til selve språkvalget til barnet. I avgjørelsen av hva som er barnets førstespråk, vil barnets og foreldrenes oppfatning av språklig identitet være avgjørende, jf. FNs barnekonvensjon artikkel 12 og barneloven § 30. Innholdet i den sakkyndige vurderingen vil således hovedsakelig være en vurdering av hvilken type opplæring barnet trenger og hvordan denne skal organiseres.»

Det å få opplæring etter § 2-6 gir konsekvenser for både innhold og omfang. Eleven skal ha 967 timer ekstra i løpet 10 år i grunnskolen. De skal videre følge egne læreplaner i Kunnskapsløftet for hørselshemmede. Disse er:

  • Norsk for hørselshemmede
  • Norsk tegnspråk
  • Engelsk for hørselshemmede
  • Drama og rytmikk for hørselshemmede

Elevene skal i utgangspunktet ha opplæring i de ordinære læreplanene i alle andre fag.

 

Kontaktinformasjon

For spørsmål i forbindelse med sakkyndig vurdering kontakt skolen ved rektor eller inspektør. Begge kan nås på telefon 33438600 .

For å lese informasjon om Signo grunn –og videregående skole AS vises det til vår hjemmeside www.signo.no.

 

Del denne siden