Vil gi tegnspråk et nytt løft

- Regjeringens Jeløy-erklæring sier at vi skal lage en ny og helhetlig språklov og jeg har som ambisjon å bruke den til å øke statusen for tegnspråk og å likestille tegnspråk med de andre språkene vi bruker i Norge. Jeg skal bruke de virkemidlene jeg har som kulturminister, sa Trine Skei Grande da hun møtte Tegnspråknettverket.

Gruppebilde av konferansedeltakere

Alle deltakere

Kulturminister Trine Skei Grande fronter gjerne "tegnspråkløftet". Her sammen med grunnfjellet i norsk tegnspråk (alle deltakerne på konferansen). Flere historier

Døveforbundet var på plass, skoler og institusjoner som gir utdannelse og forsker innen tegnspråk, Døves media og NRK tegnspråk, Statped, Signo, Døvekirken, Språkrådet – kort sagt det meste som kan krype og gå innen tegnspråk, var samlet på Nasjonalbiblioteket i Oslo for å drøfte OsloMets initiativ og ide om å realisere «Tegnspråkløftet».

Kulturminister Trine Skei Grande kjenner tegnspråkfeltet godt. Hun har fulgt det siden hun var saksordfører for språkmeldingen (St.meld. 35 «Mål og meining».

–  Språk er en menneskerett, men en gruppe har ikke automatisk tilgang, nemlig døve og hørselshemmede. Det skaper utenforskap og problemer. Og det er vår oppgave som politikere å bekjempe det utenforskapet. Det gjør vi med lovverket, i skolen og ved å lage arenaer for å formidle og anerkjenne språk, sa Grande til nettverket.

Tegnspråk skal være et selvstendig språk

Kulturministeren understreket hvor viktig det er at vi skjønner at tegnspråk ikke er et hjelpemiddel eller en støttefunksjon.

- Nei, tegnspråk skal behandles som et selvstendig språk i hele sin bredde. Det er et viktig utgangspunkt når vi skal lage politikk på dette feltet.

Ministeren tror at holdninger kan endres.

– Jeg tror at vi kan snu holdninger dersom tegnspråk blir et normalisert språk. Vi er så heldig i Venstre at vi har mange døve i partiet vårt, derfor er tegnspråktolkene ofte allerede på plass hos oss. Vi må ha flere kulturelle møteplasser som legger til rette for bruk av tegnspråk.

Grande vil blant annet lære sine egne ansatte mer om tegnspråk. Og ikke bare de som jobber med språk, men også på andre kulturområder.

–  Og så skal jeg skryte hemningsløst av det på regjeringslunsjer slik at andre ministre kaster seg på. I tillegg vil vi se på hvordan vi kan bruke mer tegnspråk i vårt informasjonsarbeid.

Samarbeid og fest

Kulturministeren uttrykte stor begeistring over at det finnes et nasjonalt nettverk for tegnspråk. Hun ønsker seg et nært samarbeid.

–  Dette nettverket utgjør en god plattform for å jobbe med tegnspråk fremover. Jeg håper dere har mange gode ideer og innspill, jeg kan sikkert ikke klare alt dere vil, men jeg skal prøve å bruke de virkemidlene jeg har som kulturminister til å løfte tegnspråkets rolle og posisjon. Og så synes jeg vi skal ha en ordentlig fest 23. september på tegnspråkets dag. Da håper jeg dette nettverket sammen med oss i kulturdepartementet kan være med å ha en ordentlig feiring der vi sammen løfter fokus på tegnspråk og forståelsen av tegnspråk som et eget språk.

Nasjonalt nettverk for tegnspråk

Samlingen var i regi av et nasjonalt nettverk for tegnspråk. Nettverket ble opprettet av Norges Døveforbund for å sikre at Stortingets språkmelding, «St.meld.nr.35 Mål og mening (2007-2008)», blir fulgt opp. Stiftelsen Signo var arrangør i samarbeid med Språkrådet. 

Mer om Tegnspråknettverket 

– Undersøkelser viser at det står dårlig til. Tegnspråkløftet er viktig for å sikre grunnleggende språklige rettigheter, mener Åse Wetås, direktør i Språkrådet. Hun åpnet samlingen.
Bakgrunn for initiativet fra OsloMet,  er et besøk på Gallaudet University i Washington D.C. Flere ansatte fra OsloMet, med rektor Curt Rice i spissen, fikk oppleve verdens første universitet for døve og hørselshemmede. Det førte til en søknad om 60 millioner til Kunnskapsdepartementet for å gi norsk tegnspråk et løft, slik at døve får bedre mulighet til å kommuniser med samfunnet på lik linje med andre. Mange har erfart at det er langt igjen før vi er der.

Lenke til artikkel om tegnspråkløftet: 

Hilde Haualand på talerstolen

Hilde Haualand

Førsteamanuensis på institutt for internasjonale studier og tolkeutdanning

Styrke utdanning og forskning

– OsloMet ønsker å styrke utdanningen for tegnspråkbrukere, utvikle videreutdanning i tegnspråk for lærere og andre profesjonsutøvere, kvalitetssikre tegnspråkopplæringen i Norge, få på plass et vurderingssystem for norsk tegnspråk i tråd med det europeiske rammeverket for språk (CEFR) og gir forskning på tegnspråk et kraftig løft med å opprette doktorgrads- og postdoktorstipender, forklarte Hilde Haualand, førsteamanuensis på institutt for internasjonale studier og tolkeutdanning.

– Dette er kjempebra, vi støtter det 250 prosent, sa generalsekretær Bjørn Kristiansen fra Norges døveforbund, spontant. Utsagnet gjenspeilet noe som var i nærheten av en hallelujastemning i Nasjonalbibliotekets Store Auditorium.

Mange ideer og innspill

For her var det mye å ta tak i og mange som ville bidra. Her er noen av innspillene som kom:

– Vi ønsker å utvide tolkeutdanningen fra tre til fire år og vi tror det er svært viktig å kvalitetssikre tegnspråket opp mot det europeiske rammeverket, sa Dagmar Andrea Cejka fra Høgskulen på Vestlandet.

–  For at tegnspråk skal bli mer tilgjengelig kommer vi i NRK-tegnspråk til å lansere en helt ny nettside for tegnspråknytt i løpet av juni, informerte Paal Richard Peterson.

Anna-Lena Nilsson fra NTNU – Norges tekniske-naturvitenskapelige universitet understreket behovet for rekruttering av ansatte som har tegnspråkkompetanse.

–  Vi har stort behov for folk med tegnspråklig kunnskap, men vi får ikke tak i mange nok. Vi trenger nye tegnspråklærere og mer nasjonal koordinering.

Solveig Uteng fra Signo bekreftet det samme.

 – Vi må utvide utdanningstilbudet innen tegnspråk til å favne flere profesjonsgrupper. I tillegg har vi behov for bedre og styrket tegnspråkopplæring av våre egne ansatte.

–  Ja, vi har behov for kvalifiserte fagfolk, sa Aud Karin Stangvik fra Statped. Hun pekte også på hva som kan skje dersom Statped skulle forsvinne og følgene det får for det tegnspråklige tilbudet til barn og unge.

–  Vi underviser 50 hørende og 14 døve elever i tegnspråk, dette er frisk og sterk ungdom som er veldig glad i tegnspråk, men vi har dårlig materiell og vet alt for lite om hva slags kvalitet og effekt undervisningen vår har, sa Sigrid Slettebakk Berge fra Tiller videregående skole.

–  Det sies at om lag 10 prosent av de som bruker tegnspråk har et for lavt nivå, men kanskje er det for lavt, kanskje må vi løfte enda mer og forske mer på norsk tegnspråk, sa Siv Fosshaug fra Vetland skole i Oslo.

–  Vi må ha med oss grasrota og spesielt de unge. Mange får ikke tegnspråkopplæring i dag og vi må tenne denne interessen hos dem gjennom å styrke tegnspråket i utdanningsløp og kurs. Det er de unge som skal bære tegnspråket videre, sa Berglind Stefansdottir fra Ål folkehøgskole.

Hilde Haualand og OsloMet tok med seg innspill og ideer tilbake og jobber videre med prosjektet.

Del denne siden