På kurs i medfødt døvblindhet

– Jeg har åpnet øynene mine. Ser ting jeg ikke har sett før. Dette var én av kommentarene Signo kompetansesenter kunne glede seg over i evalueringene av gjennomført ”Grunnkurs i medfødt døvblindhet, del 1” nå nylig.

På døvblindekurs

I den døvblindes verden

Første oppgave, første kursdag: Sitte stille ved pultene og bare kjenne etter hvordan det er å ikke kunne høre og ikke kunne se mens livet gikk videre ”der ute”. – Jeg følte meg litt isolert. Jeg kunne merke at det foregikk noe rundt meg, men det angikk ikke meg. Det ble litt ensomt å sitte der i meg selv, inne i min egen kropp, sa en av kursdeltakerne.

FAKTA

Begrepet ”døvblindhet”

Mange som vi i Signo kompetansesenter møter sier at det er vanskelig å forstå døvblindhet fullt og helt. Spesielt fordi man snakker om døvblindhet selv om en person ikke er helt døv og ikke helt blind. Vi snakker nemlig om døvblindhet når vi ser, observerer og erkjenner at synet ikke kan kompensere for nedsatt hørsel, og når hørselen ikke kan kompensere for nedsatt syn.

Har du noen spørsmål?

Som del av Nasjonal kompetansetjeneste for døvblinde (NKDB) gir Signo kompetansesenter bistand, råd og veiledning til personer med en alvorlig grad av kombinert syns- og hørselsnedsettelse eller døvblindhet. Les mer om våre tilbud og tjenester på nettsiden vår.

Ikke nøl med å ta direkte kontakt med en av våre rådgivere:

Kursplaner 2019

Signo kompetansesenter kjører ulike kurs hvert år, og hvilke disse blir for 2019 presenterer vi nærmere årsskiftet. Da kommer også oppdatert informasjon på våre nettsider: www.signo.no/ssk. Men – vi kan allerede røpe at del 2 av ”Grunnkurs i medfødt døvblindhet” kommer i uke 6 neste år! Velkommen!

ARTIKKEL: 

Veiledning i praksis

Tillit som forutsetning

– Jeg er overrasket over meg selv og over hvor lett det var å stole på noen andre. Det hadde jeg faktisk ikke trodd. Men jeg opplever jo at hun jeg jobber med viser masse tillit, så jeg tror jeg har lært mye av henne, delte Jeanette Olafsen. Hun jobber som brukerstyrt personlig assistent (BPA) gjennom Sandefjord kommune.

Hvordan kan livet leves «fullt og helt, ikke stykkevis og delt»

– Målet er at dere skal dra herfra, komme tilbake til jobbene deres og føle at dere har noe ekstra å bidra med, sa våre rådgivere da de ønsket velkommen til kurs. Nå i oktober ledet fem av kompetansesenterets rådgivere ei gruppe høyt engasjerte deltakere gjennom fire kursdager. Hovedfokuset var på hvordan man best mulig kan være en tilstedeværende partner eller nærperson for personer med medfødt døvblindhet.

”I møte med deg, så blir jeg meg”

Et verdig liv må inneholde møter, og disse møtene må være med mennesker som evner å se og bekrefte uttrykk på en slik måte at personer med døvblindhet opplever seg møtt, sett og bekreftet. For å utvikle kommunikasjon, trenger vi kort sagt noen å kommunisere med. Og for en person med medfødt døvblindhet er dette spesielt utfordrende.

Som partner bør man huske å hele tiden spørre seg selv om samhandlingen har preg av gjensidighet. Rådgiverne våre trakk frem hvor viktig det er å følge oppmerksomheten til den døvblinde. Det er viktig at man kommer med egne bidrag og tilfører noe, slik at man ikke hele tiden bare viser interesse for det samme som den med døvblindhet.

– Man kan sammenlikne det med å tro at man har en dialog, men egentlig så sitter den andre bare og nikker eller sier ”ja” hele veien.

Bidra, ikke begrense

– Det er viktig å tenke på at det er dere som skal bringe verden til den døvblinde. Ikke omvendt. Når jeg sier ”bringe verden” så mener jeg at det er dere som vet om alt som finnes der ute. Det gjør ikke personer med medfødt døvblindhet, sa Rikke Jacobsen, rådgiver.

– Også må vi ikke gi opp med en gang. Hvis jeg forventer å få en bolle, men får et grovbrød, så må jeg få lov til ha noen uttrykk for det. Det betyr ikke nødvendigvis at det ikke er godt, eller interessant, eller at jeg ikke vil være med. Jeg tenker at det er våre egne begrensninger, som begrenser en person med døvblindhet.

– Jeg er veldig vant til å tenke at jeg skal legge vekk litt av meg selv når jeg kommer på jobb, fordi det er det profesjonelle å gjøre, reflekterte Evy Renate Bergseng Svendsen. Hun jobber som miljøterapeut ved Signo Vivo.

– Men nå, på dette kurset, så tenker jeg at ”Hvis ikke jeg kan beskrive hva som skjer meg i mitt liv, så tar jeg fra den andre personen muligheten til å oppleve en del av livet.” Det er helt nytt for meg å tenke sånn. Det er der ordet ’deprivert’ kommer igjen. Det synes jeg var så bra! Det trengte jeg å høre.

Praktisk gjennomføring og høy aktivitet

Kurset hadde en praktisk tilnærming og mål om aktive deltakere i dialog med rådgiverne. Gjennom en blanding av forelesninger, egenopplevelser og gruppearbeid hvor man blant annet analyserte videoklipp, ble det delt mange erfaringer og refleksjoner underveis.

Øvelse i å se de små tingene

Hvilke delhandlinger i en helhet man kan stoppe opp ved sammen med en person med døvblindhet er en treningssak og spesielt når det kommer til i praksis. Kursdeltakerne fikk øvelse i å gjenkjenne de små hverdagslige tingene som faktisk kan ha stor betydning.

– Noen ting skjønner man ikke. Det var spennende å se på videoklippene, fordi den personen jeg jobber med har disse bevegelsene, sa Alana Barzingey og demonstrerte med hendene.

– Noen ganger ser vi ikke alle bevegelsene, eller vi tenker at de ikke betyr noe. Men hvorfor ikke? undret hun seg videre.

Alana jobber som miljøterapeut ved Åsane bofellesskap, og hun gledet seg til å komme tilbake på jobb. – Jeg har lært på dette kurset at jeg skal konsentrere meg om alle bevegelsene, selv om det bare er noe veldig lite. Det betyr at personen har noe å si. Det er også språk, fortsatte Alana, med et stort smil. – Jeg gleder meg til å bruke alt jeg tar med meg herfra. Jeg skal bruke tid. Og jeg skal huske å skille mellom hva jeg ønsker, og hva jeg tror personen med døvblindhet ønsker!

Del denne siden