... Med dette spørsmål på bunnen av sitt hjerte: Hva skal jeg gjøre for å bli salig?
Historie
Det startet i 1898. Conrad Svendsen var grunnleggeren av Signo. Hans engasjement for Norges døve var begynnelsen.
I 1895 ble Conrad Svendsen utnevnt som prest for Norges døve. Han startet sin gjerning med å reise rundt til de 1200 som var registrert døve i Norge på den tiden. Ved utgangen av 1896 kunne Conrad Svendsen konstatere at 300 av disse aldri hadde fått noen form for opplæring. Dette var bekymringsfulle nyheter for Conrad Svendsen, som skrev i en innberettning;
”Det er en trist opplevelse å treffe disse mennesker. Jeg vet ikke hva som er verst, enten å treffe på disse som er blitt så sjelelig sløve at de ikke lenger føler sin egen ulykke, eller disse som går der bange for døden uten å kjenne til Guds kjærlighet og med dette spørsmål på bunnen av sitt hjerte: Hva skal jeg gjøre for å bli salig?”.
Dette var utgangspunktet for at Conrad Svendsen samlet inn penger og kjøpte Noatun på Nordstrand, og kalte det for Hjemmet for Døve. Her skulle Conrad Svendsen sikre konfirmasjonsopplæring for voksne ”forsømte” døve. De hadde behov for tilpasset opplæring og omsorg. Det villle Conrad Svendsen tilby dem på Hjemmet for Døve.
Navnevalget var heller ikke tilfeldig. Etter å ha sett de forskjellige institusjonene i landet ble Conrad Svendsen opptatt av at dette skulle være et hjem, ikke en institusjon. Et hjem slik han så det skulle være fylt av varme, omsorg og Guds ord. Hjemmet for Døve skal være et hjemsted ikke et gjemmested.
Et forbudt språk?
Frem til slutten av 1900-tallet var det fokus på oraltrening og ikke bruk av tegn på døveskolene i Norge. Det skulle bare trenes på munnavlesing, slik at de døve kunne fungere i et hørende samfunn. Ved Hjemmet for Døve stod bruk av tegn derimot helt sentralt.
Øvrig faglighet var sentralt fra starten av. Tidlig i Signos historie ble det ansatt psykiatere, leger og spesialister, og alle medarbeiderne skulle benytte tegnspråk.
Psykiateren Terje Bassiler, uttalte
"Når jeg sier ja til en annen persons språk - har jeg sagt ja til personen. Hvis jeg sier nei til et språk - har jeg sagt nei til personen, fordi språket er en del av oss selv."
Fokuset på faglighet og kommunikasjon har fulgt Signo gjennom hele historien, og står like sterkt i dag.
Utvidelse og utvikling
Det gikk ikke lang tid før Conrad Svendsen og de andre ved Hjemmet for Døve så at gruppen døve med tilleggsvansker hadde behov for mer enn det de kunne tilby på Nordstrand.
I 1931 kjøpte Hjemmet for Døve Sukke Gård i Andebu slik at de ”underlige og urolige ” døve skulle få et bo- og arbeidstilbud.
I 1948 startet AKS (Andebu kompetanse og skolesenter), og i 1963 startet Stiftelsen landets første opplæringstilbud for døvblindfødte. Andebu døvblindesenter (ADb) ble startet i 1986 .Prosjektene stoppet ikke med det. Signo fortsatte å utvide både på Nordstrand og i Andebu.
