Gå direkte til innhold [access key = i] Gå direkte hovedmeny [access key = h] Gå direkte til kontaktinformasjon [access key = k]

Mannen med melodien

Mange vet at sangen ”Vår beste dag” er skrevet av Erik Bye. Men det er mer ukjent at den ble skrevet til Signo i forbindelse med vårt 100-års jubileum, og at det er Jon Kirkebø Rosslund som har skrevet melodien.

Av Elisabeth Moe

Jon er, til tross for mye flytting, Vestfoldgutt og bor i Andebu. Han jobber halv stilling ved Signo kompetansesenter, den andre halvparten er som frilansmusiker. Han har samarbeidet med en rekke musikere og kunstnere, hvor utgangspunktet hans er musiker- og kunstnermiljøer i Vestfold. Egentlig er Jon trommis, men i tillegg til å være komponist trakterer han flere andre instrumenter, og i Maximus er det bassen som får lyd – mye lyd. Maximus er et band med døve funksjonshemmede musikere, og en del av voksenopplæringen ved Signo kompetansesenter.

Kjente til de døve på Nordstrand
Vår beste dag begynte med Signos 100 års jubileum i 1998.
– Erik Bye ble bedt om å skrive en prolog til oss, forteller Jon. Den ”værbitte sjøulken” av en mann vokste nemlig opp på Nordstrand og fikk tidlig et forhold til menneskene ved Hjemmet for Døve, som det het den gangen. Han forteller i sin bok ”Vinterlys” at barna i Solveien ofte møtte på en fyr de kalte for Betan. Kallenavnet hadde skoleguttene gitt ham på grunn av størrelsen. Den ikke-verbale kommunikasjonen ved hjelp av ansiktsutrykk, håndbevegelser og berøring satte spor i den unge Erik på skolevei. 

Ville møte Signo først
– Erik at sa ja til å skrive prologen, men først ville han besøke Signo i Andebu, fortsetter Jon. Jeg fikk beskjed om at han skulle komme på en onsdag. Tirsdag kveld satte jeg meg ned og lagde denne låta, spilte den inn på kassett og tok den med meg til møtet vårt dagen etter. Det var greit å være forberedt om Erik Bye ville gjøre noe sammen med oss…

Starten på et godt samarbeid
I 1998 var Erik Bye blitt en gammel og sliten mann, men da han kom inn til øvelsen med Maximus kviknet han til.
- Han var jo en fantastisk fyr i møte med mennesker, og den evnen var det godt å kjenne på også her, forteller Jon. Da anledningen bød seg, fortalte jeg om låta fra dagen før. Kanskje du kunne gjort noe på den? ”Ja, spill den!” sa han entusiastisk. Låta falt i smak umiddelbart. Jeg husker at kassetten gikk i loop hele veien da jeg kjørte ham hjem til Asker. Han spurte meg hva jeg mente sangen skulle handle om, og det hadde jeg gjort meg tanker om. Jeg ønsket å tilpasse den både til Maximus og til Erik Bye sitt toneleie, fortsetter Jon. I tillegg til å være en kjærlighetssang, så ønsket jeg at teksten skulle handle om det å lytte til de uhørbare ting, og et slags ”Du skal få ein dag i mårå-tema”. Jeg har fått mye tilbakemeldinger på at tekst og melodi går så godt sammen. Det er nok fordi vi jobba så godt sammen. Erik kunne ringe meg midt på natten når han hadde kommet på nye ideer. Og da den endelig var ferdig, kom han ned til Andebu igjen og vi spilte den inn med Maximus.

Fra øvelse: Fra v: Linda Engen, Kjetil Eggen. I speilet: Lasse Bartnes og Jon.

Begeistret over melodien
Da Erik kom hjem til sin kone Tove, fortalte han om sitt spennende møte med døve beboere i Andebu og med Jon, som hadde laget en melodi. Slik hadde han aldri jobbet før. Det var alltid han som lagde tekster og andre satte melodier til dem i etterkant. Han tok kassetten med seg i alle drosjene han kjørte med, hva tenker du at denne melodien handler om? Spurte han. Det var det samme svaret hver gang: Kjærlighet! Ja, så ble det en kjærlighetssang dedikert til kona, Tove.

Så var det urfremførelse i Oslo rådhus. Det var feststemning og jubileum. Maximus spilte og Erik Bye sang. I festsalen satt prinsessen og ”halve kongerike”; statsråder, beboere fra Signo, ansatte og pårørende. Det var rett og slett stas! Nina Appelqvist tolket sangen til tegnspråk. Hun jobbet mye med den og den ble vakker og poetisk, minnes Jon.


En sang for så mangt
– Mange har et positivt forhold til sangen, det er veldig hyggelig. Den blir brukt i både begravelser og i bryllup. Den gir håp og den er en kjærlighetssang. Og nå har den jo fått en ny vri via NRK sin kampanje, smiler Jon. Versjonen med Marit Larsen synes jeg er veldig fin. Den er så annerledes enn den ”værbitte” versjonen til Erik. Marit synger den på en fin, vár og ung måte, som appellerer til flere. Jeg liker den.

Treffer rett i hjertet
– Marit synes det var kjempespennende å bli utfordret av NRK på dette prosjektet, sier Larsens manager Morten Andreassen til VG - Jeg satte veldig pris på dette glimrende initiativet fra NRK - Erik Byes originalversjon treffer meg rett i hjertet, sier Larsen til NRK. Marit fikk med Morten Qvenild på piano og som produsent. ”Mildt sagt en takknemlig oppgave”, skrev hun på Twitter.

Å høre dårlig er ingen hindring
At Maximus er et av Jons hjertebarn, er ikke vanskelig å skjønne. Han forteller med respekt og alvor: – Mange spør meg om hvordan døve kan spille i band. For det første er det slik at ca 95 % av alle døve har en hørselsrest. Men det viktigste er at musikk ikke blir til i øret, men ett eller annet rart sted inni hodet. Folk er ulike og noen har musikken i seg, andre ikke. Alle tar inn musikken via det taktile, men vi tenker ikke alltid på at vi føler lyd med hele kroppen. Det er døve flinkere til det enn hørende. Dermed kan musikkgleden i Maximus kanskje være større enn i et hørende band? En annen viktig funksjon med dette bandet er hvilken virkning det har på status i et lokalmiljø. Du vet, vi spiller jo både til dans og holder konserter. Av og til sammen med andre lokale musikere. Nå både ”lensmann, lege og prest” står og gruer seg bak scenen sammen med deg før alle skal inn på podiet, og begge har den samme mestringsfølelsen etter applausen, så gjør det noe med selvbildet ditt når du møter dem på matbutikken to dager etter.