Svein om "stein i glasshus"

Han entrer podiet, og avduker et miniatyrhus i glass med en mann inni. Mannen ser ut til å være i ferd med å kaste en stein, og vi forstår at Svein kommer til å snakke om å kaste stein i glasshus.
- I dag har jeg tenkt til å kaste stein i glasshus, begynner han – jeg har tenkt til å pirke litt i samvittigheten vår, kanskje spesielt min egen.

Han forteller at for han handler verdier på Rycon i stor grad om kommunikasjon.  Det er ca 70 personer som jobber på Rycon. Og de er alt fra døve med tegnspråk som førstespråk, til de som jobber med å lære tegn. Det er disse personene som er med og gir navnet Rycon et innhold. Rycon er en arbeidsplass med kompetanse på kommunikasjon og døvekultur. Det er dette som gjør Rycon til et så spennende sted å jobbe mener Svein. Og snakker om at kommunikasjon alltid må foregå på brukernes premisser – det er de som eier kommunikasjonen på Rycon.

Svein snakker med stor iver om arbeidsplassen han er tydelig stolt av å være en del av. Samtidig ruller bilder fra noen av Rycons fester bak han, og de viser visuelt det Svein mener er noen av verdiene på Rycon. Nemlig humor, ydmykhet, respekt og likeverd.  Nå begynner Svein å stille oss spørsmål.

Kan jeg si at respekt er viktig for meg samtidig som jeg snakker akkurat for fort til at tolken ikke klarer å tolke? Kan jeg ha likeverd som verdi om jeg ikke alltid tar meg til til å hilse og si god morgen til en døvblind ansatt om morgenen? – slike ting tar faktisk en del tid i en travel hverdag. Men kanskje viktigere; hva er det jeg mister om jeg velger å gå forbi uten å ta del i det møtet? Og hva signaliserer det til resten av bedriften om jeg som leder går forbi, eller snakker så mottaker ikke forstår hva jeg sier?

Jeg blir sittende å tenke gjennom det Svein snakker om, og jeg ser rundt i salen at det ikke er bare jeg som begynner å tenke på egne hverdagsepisoder. –Jeg vet jeg ikke lever opp til alt vi snakker om rundt verdier, sier Svein men jeg vet også at vi på Rycon gjør en forskjell, og for oss kanskje det gir litt mening til livet?

Han avslutter med et dikt en døvblind mann som heter Robert Smitdas som han har oversatt selv.

Berøring

Det er ikke nødvendig å tale
Jeg forstår,
Enhver rask – impulsiv bevegelse ut av din hånd
Det er noe magisk – rett
Fra hjerterota
-Jeg forstår
Meningen med hver bevegelse
Hver berøring
Dine fingre kan være
Vennlige – faste eller gode.
Eller hastige når sinne streifer
Gjennom ditt sinn
Kjærligheten speiles i ditt ansikt.
Oh, når jeg bare får tak i deg
Gjennom hendene, fordi jeg
Trenger å forstå – at jeg ikke er
Alene i dette kompliserte samfunn
- Robert Smitdas

Av Marita Hatlelid