Fersk og driftig formgiver

Av Elisabeth Moe
Da John var liten levde han i en bekymringsløs tilværelse på Odda. Det var ingen grunn til å tenke på hva man skulle bli når man ble stor. Han hadde en lang rockeperiode, og drømte om å bli gitarist på heltid.
– Vi kom så langt at vi skrev under en husleieavtale i Stockholm, men kameraten min og jeg flyttet aldri.  Gitaren er fremdeles ingen støvsamler, men repertoaret har endret seg.

På rett hylle
John tenkte altså ikke at det var form og farge han skulle jobbe med, verken da han satt i sandkassa i Odda, eller som ung gitarist. Han har faktisk fem års erfaring som radiograf på Ullevål. Det var etter rockeperioden han tok til ”fornuften” og fikk en ordentlig utdannelse.
– Jeg gikk aldri hjem og leste radiografmagasiner etter jobb på den tiden. Det gjør jeg nå. Ja, designtidsskrifter altså.  Jeg har funnet min hylle i livet, for å si det sånn og er glad for at jeg omskolerte meg. Før John kom til Signo jobbet han ni år som grafisk formgiver og webansvarlig i Kristelig Folkeparti.

Rødmer av og til
Noe skal man jo ha igjen for å ha gjort en innsats i helsevesenet, og radiograftiden har gitt John erfaringer av typen pinlige tabber i livet. Der gikk det litt fort i svingene av og til.
– En dag var det opphopning av pasienter som skulle få lungene avbildet, og replikken: ”Ta av deg på overkroppen”, kom av seg selv. Helt til en ung jente skulle ta bilde av tåa. .. Vi hadde det travelt og hun gjorde ikke som hun fikk beskjed om. Jeg ble irritert og gjentok på autopilot: ”Du må ta av deg på overkroppen!” Da jeg oppdaget hvorfor det ikke ble gjort, bad jeg rødmende om unnskyldning.
Johns første sommerjobb var jordbærplukking. Det var etter ungdomsskolen og to år som ”Hydro-barn” i Qatar, et lite land sør for Saudi-Arabia.  ¬Vel hjemme i Norge, og nå Stathelle i Telemark, begynte opptjeningen av egne penger.
 – Jeg var det flittigste i åkeren mimrer han. Om yndlingsfargen er rød har han ingen formening om, men den runde formen er han glad i.

Klar for innsats
John er veldig klar for å være med å bidra til at Signo skal fremstå på en god måte ute i verden. Enten det er på nett eller på trykk.
– Et helhetlig grafisk uttrykk er forventet i våre dager og ikke minst kan det være med på å skape felles identitet og tilhørighet. Den prosessen Signo er inne i nå, med hensyn til å lage tettere bånd virksomhetene i mellom, er veldig spennende å få være med på.
I begynnelsen så han på tegnspråk som litt skremmende, det å måtte lære seg et helt nytt språk.
– Så tenkte jeg at mange har begynt til Signo uten erfaring fra tegnspråkmiljøet, så det skal jeg også klare.  Jeg ser jo at det er mer utfordrende enn skremmende nå som jeg har vært her noen uker.
– Ikke få meg til å smile på bilde! Det liker jeg ikke, skrattler Herfindal i det han skal foreviges.
I virkeligheten både smiler og ler han, ja man kan si at han er temmelig rund i kantene og en skikkelig humørspreder.