Gå direkte til innhold [access key = i] Gå direkte hovedmeny [access key = h] Gå direkte til kontaktinformasjon [access key = k]

Døvblinde er mine helter

Inger Marie Storaas jobber med døvblinde i Signo til daglig. Les hennes refleksjoner.

Inger Marie er ansatt som konsulent på regionssenteret ved Andebu Døvblindesenter. Hun jobber for personer med ervervet døvblindhet.

– Jeg samarbeider med hver enkelt person alt etter hva de trenger av støtte
og veiledning. Og noen ganger med vedkommendes nettverk der det er ønskelig.
Arbeidsoppgavene mine blir styrt av brukerens til enhver tid uttrykte behov. Og vi skal bidra til at de oppnår best mulig funksjonsnivå og mestre hverdagen bedre. Jeg har en funksjon som brobygger i møte med det øvrige hjelpeapparatet.

— For meg er det et mysterium hvor tilpassningsdyktig mennesket er. Når man lever med en progredierende lidelse, må man tilpasse seg nye måter å håndtere hverdagen og livet på, flere ganger. Mange av dem jeg møter er engasjerte og interesserte mennesker. De er aktive i organisasjonsarbeid. De deltar på ulike arrangementer og reiser. Noen er deltagere i sitt lokalmiljø eller er aktivt med i idretten. Jeg ser hvor mange ressurskrevende utfordringer de må gjennom i hverdagen. Det er utrolig mye de klarer å utrette på tross av hva det koster dem. Ja, de er mine helter.

Den Nederlandske småbarnsmoren Femke Krijger, på 35 har USHER syndrom type II. Hun bruker utrykket linedanser om de evner som døvblinde er tvunget til å utvikle i hverdagen. ”Døvblindhet betyr å balansere mellom konsentrasjon og avslapning, mellom mot og frykt, mellom å prøve og å gi opp, og mellom uavhengighet og avhengighet. Ditt liv utspiller  seg på en line, som er spendt ut over ditt hverdagsliv” (Femke Krijger, NYT Videnscentret for døvblevne, nr. 4 2009) (fritt oversatt fra dansk. red.)

— Vi glemmer hvor mye informasjon vi får av syn og hørsel i kommunikasjon. Og hvordan stemmeleie og kroppsspråket gir oss tilleggsinformasjon. Det kan være lett å glemme at  døvblinde er syns- og hørselshemmede. Og at de må få tid til å høre/oppfatte det som blir sagt og få tid til å tenke gjennom det de har hørt før de kan respondere.

—Vi har også lett for å glemme hvor mye vi bruker syn og hørsel til, foruten å kommunisere og å finne veien. Det er noe jeg har tenkt mye på etter jeg begynte i denne jobben. Jeg opplever at hørsel og syn gir meg mye støtte i det å huske, stimulerer kreativiteten  min. Det gir innputt for assosiering, tankespinn, fantasi og til nye tanker.

— Jeg får møte mange mennesker og føler meg privilegert som får den tillitt at de deler sine historier med meg. Det gir meg også påminnelse om verdien av å ha alle sanser, noe jeg er usigelig takknemlig for.