Midtlyngutvalgets rapport - NOU 2009:18 Rett til læring
2. juli i år leverte Utvalget for bedre læring for barn, unge og voksne med særskilte behov sin innstilling. Midtlyngutvalget har bl.a. gjennomgått organisering, ressursbruk og resultater av spesialundervisning og det statlige spesialpedagogiske støttesystemet. Utvalget hadde også som oppgave å vurdere hvordan den ordinære opplæringen legger til rette for læring og utvikling for den enkelte elev med særskilte behov. Mange har ventet i spenning på utvalgets rapport, og en del har nok kastet seg over den allerede i sommer. Rapporten er stor, men interessant lesning og omhandler viktige skolepolitiske signaler. Sjelden har AKS sitt arbeid blitt så tydelig omtalt i offentlige dokumenter. Det er grunn til å føle stolthet over det arbeidet som gjøres – det har blitt lagt merke til. Summen av hver enkelt medarbeiders innsats har ført til at vi har et så positivt omdømme at senteret fortsatt har livets rett. Nå er rapporten ute til høring, noe som innebærer at vi får mulighet til å uttale oss. Både AKS og Hovedkontoret skal levere høringsuttalelser, og innspill kan rettes til Leif Lund (AKS) og Hilde Hegna (HOK). Etter en bred høring som har frist 27.november, skal rapporten behandles politisk. Siste ord er altså ikke sagt.
Grunnprinsipper
Til grunn for utvalgets arbeid ligger de overordnede prinsippene om retten til tilpasset og likeverdig opplæring i en inkluderende skole for alle samt prinsippet om universell utforming. En ønsker å bryte med forestillingen om at det er en viss, avgrenset gruppe som har særskilte behov. Det poengteres at mange barn og unge har behov for hjelp og støtte i perioder. Samtidig ønsker man å bryte med klassifisering etter normalitet og avvik. Rapporten inneholder over 60 forslag for å gjøre barnehager og skoler bedre rustet til å styrke læringsutbyttet for barn og unge med behov for særlig hjelp og støtte. Hovedgrepet er å forbedre de allmenne ordningene fremfor å utvikle spesialiserte ordninger. Samtidig skal spesialisert kompetanse i mye større grad brukes innenfor de allmenne ordningene. Endringene utvalget foreslår er STORE.
Hovedutfordringer
Utvalget peker på noen sentrale utfordringer i barnehage og skole:
• ensretting og mangel på hensyn til mangfoldet
• ulik praktisering og forståelse av regelverket
• mangel på samordning og samarbeidskompetanse
• forhold knyttet til den spesialpedagogiske innsatsen
Disse utfordringene oppsummes i 3 hovedpoenger:
• øker kvaliteten på opplæringen, øker også utbyttet
• regelverkets intensjoner må i større grad etterleves
• riktig kompetanse må finnes på riktig nivå
Strategier
Med utgangspunkt i hovedpoengene, peker utvalget på 6 strategier i møtet med utfordringene. Under hver av strategiene foreslås flere tiltak, bare noen av dem nevnes her:
1. Tettere oppfølging
• Plikt til kontinuerlig og systematisk oppfølging av barns og elevers utvikling, læring og læringsmiljø
• Plikt til språkkartlegging av førskolebarn ved fylte tre, fire og fem år
• Alle barn og unge får en læringsbok som følger deres læring og utvikling gjennom barnehage, grunnskole og videregående opplæring
2. Rett til ekstra tilrettelegging
• Retten til spesialundervisning erstattes av en rett til ekstra tilrettelegging i opplæringen. Denne retten utløses når eleven ikke har tilfredsstillende læringsutbytte og omfatter personellressurser, materielle ressurser og organisatoriske tiltak
• Dersom det er klart hvilken tilrettelegging det er behov for og skole, foresatte og PP-tjenesten er enige om tiltakene, kan vedtak om ekstra tilrettelegging i opplæringen fattes uten sakkyndig vurdering
• Individuell opplæringsplan slik den beskrives i opplæringsloven §5.5 skal inngå i læringsboka
• Rett til ekstra tilrettelegging før opplæringspliktig alder hjemles i barnehageloven
• Voksnes rett omtales og må videreutredes
3. Mer tilpassede og fleksible opplæringsløp
• Forsterke rutinene for overganger og samarbeid mellom barnehage, skoler og lærebedrifter
• Elever som ved overgang fra grunnskole til videregående opplæring ikke har forutsetninger for studie- eller yrkeskompetanse, skal tilbys et individuelt tilpasset opplæringsløp med avvik fra læreplanen
4. Økt kompetanse på alle nivåer
• Barnehagers og skolers kompetanse på lærevansker, konsentrasjonsvansker og problematferd styrkes, blant annet gjennom et femårig kompetanseutviklingsprogram i barnehager og skoler og ved styrking av spesialpedagogiske emner i lærerutdanningene
• Profesjonsorienteringen i de disiplinorienterte masterutdanningene blir styrket når det gjelder praktisk-pedagogisk orientering, krav til praksis i studiene og rådgivning ved starten av yrkeskarrieren
• Det inngås forpliktende samarbeidsavtaler mellom de spesialpedagogiske regionsentrene og universitets- og høgskolesektoren
• Forskningen knyttet til barn, unge og voksne med behov for ekstra tilrettelegging i opplæringen styrkes og integreres i forskning omkring læring og utvikling generelt
5. Tverrfaglig og tverretatlig samarbeid
• Bestemmelser om individuell plan hjemles i barnehageloven og opplæringsloven
• Opplæringsområdet i individuell plan for voksne presiseres
• Det foretas en tydelig grenseoppgang av ansvar mellom spesialisttjenesten innenfor opplæringssektoren (spesialpedagogiske regionsentre) og spesialisthelsetjenestene (barne- og ungdomsklinikkene) og deres oppgaver overfor kommunene
• Kommunene, fylkeskommune og NAV inngår forpliktende samarbeidsavtaler for å sikre at ungdom er i arbeid eller utdanning
6. PP-tjenesten og Statped tettere på
• Klarere ansvarsfordeling mellom pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) og statlig spesialpedagogisk støttesystem (Statped). PPT skal bistå barnehager og skoler på fagområder med stort omfang (lærevansker, konsentrasjonsvansker, problematferd) og i utvikling av læringsmiljø. Statped skal bistå kommunene med spesialisert kompetanse på fagområder med lavt omfang (syn, hørsel, språk/tale/kommunikasjon, ervervet hjerneskade, omfattende og sammensatte lærevansker)
• Statped-sentrene/avdelingene for sammensatte lærevansker avvikles i sin nåværende form. Ressursene (ca. 100 mill. kr.) omdisponeres til kompetanseutviklingstiltak og etablering et nasjonalt utviklingssenter for PP-tjenesten (Satsing på kompetanseløft fremfor stillingsløft)
• Statped organiseres i fire samorganiserte og samlokaliserte spesialpedagogiske regionsentre (Sørøst, Vest, Midt og Nord). Samlokalisering – flerfaglighet - lovfesting
• Med bakgrunn i reduserte behov avvikles etter hvert de statlige hørselsskolene på grunnskolens nivå
• Skoledriften ved Briskeby og Andebu kompetanse- og skolesenter søkes godkjent i privatskoleloven
• Lillegården kompetansesenter tas ut av Statped og legges under Utdanningsdirektoratet som et nasjonalt senter for læringsmiljø og problematferd
Omorganisering av Statped
De forslagene som gjelder for Statped vil påvirke oss sterkt om politikerne vil gjennomføre det Midtlyngutvalget foreslår. Utvalget forslår en samling av virksomheten i form av regionale flerkompetansesentre under en felles ledelse. Statped foreslås organisert i fire regionsentre (Sørøst, Vest, Midt og Nord). Regionsentrene sammenfaller med helseforetakenes regionstruktur. I vår region betyr det at Nedre Gausen, Huseby, Øverby, Torshov, Bredtvedt og Skådalen kompetansesenter slås sammen til ett samlokalisert senter med én direktør. Videre foreslår utvalget regionsentrene lovfestes. Regionsentrene skal i størst mulig grad være direkte tjenesteytere og bistå i tilrettelegging i læringsmiljøene. Dette innebærer at sentrene fortsatt skal arbeide på oppdrag fra kommuner/ fylkeskommuner. Fordelingen av ansvar og oppgaver mellom PP-tjenesten og regionsentrene bygger på skillet mellom områder med lav og høy forekomst. Utvalget foreslår at sentrene for sammensatte lærevansker avvikles i sin nåværende form. Dette berører Øverby, Torshov, Sørlandet og Trøndelag kompetansesenter samt avdeling Eikelund (Bergen) og avdeling Søreide (Stavanger). Frigjorte midler brukes til å styrke PP-tjenesten i kommuner og fylkeskommuner (Akkurat som i 1998 da 300 årsverk ble flyttet fra Statped til PPT).
Tilbudet innenfor hørselsfeltet
Utvalget påpeker at hørselssektoren har gjennomgått store endringer de senere årene i form av betydelig nedgang i antall heltidselever, uten at tilbudsstrukturen er endret vesentlig. Med bakgrunn i reduserte behov, foreslår utvalget at de statlige hørselsskolene på grunnskolens nivå etter hvert avvikles. Det betyr en nedleggelse av Hunstad, Nedre Gausen-, Skådalen- og AC Møller skole (eller annen finansiering). I rapporten sies det at den sterke nedgangen i antall elever tyder på at det nå kan være hensiktsmessig med bare én skole for døve elever/tegnspråkbrukere i det sentrale østlandsområdet. Imidlertid påpekes det at det er opp til de respektive kommuner og staten å avklare dette nærmere. Utvalget understreker at det fortsatt vil være nødvendig at hørselssentrene/-avdelingene bidrar intensivt til veiledning overfor og kompetanseutvikling i kommuner og fylkeskommuner med døve og hørselshemmede barn og elever.
Om AKS uttales det i rapporten: ”Etter utvalgets oppfatning er det ikke naturlig med et fortsatt statlig ansvar for heltidsopplæring ved hørselsskolene på grunnskolenivå med ett unntak. Det gjelder grunnskoleopplæringen ved Andebu (AKS). AKS har mange sterkt multifunksjonshemmede og døvblinde elever. Selv om det har vært få grunnskoleelever ved AKS de seneste årene og det i 2008 ikke er noen grunnskoleelever, bør muligheten for heltids grunnskoleopplæring ved AKS fortsatt holdes åpen” (s. 185).
Utvalget vurderer at det fortsatt kan være et tilstrekkelig elevgrunnlag for særskilte heltidsskoler for hørselshemmede på videregående opplæringsnivå. Så lenge behovet tilsier det, mener utvalget at det er naturlig at Briskeby og AKS med nåværende lokalisering ivaretar videregående opplæring. Skoledriften ved Briskeby og AKS foreslås godkjent som privatskoler. Dersom dette skjer, påpekes det at det må tas stilling til skolenes utadrettede virksomhet. Denne kan enten fortsatt ivaretas av skolene etter særskilt avtale med og finansiering av direktoratet eller overtas av de aktuelle spesialpedagogiske regionsentrene. Uavhengig av lovforankring forutsetter utvalget at de to skolene/ sentrene også i framtiden vil inngå i direktoratets nettverk når det gjelder fellesfaglige møter og etatssamlinger mv.