Døvblinde

”Døvblindhet er en spesifikk funksjonshemming. Døvblindhet er en kombinert syns- og hørselshemming. Den begrenser en persons aktiviteter og hindrer full deltakelse i samfunnet i et slikt omfang at det krever at samfunnet støtter med særlig tilrettelagte tjenestetilbud, tilpasning av omgivelsene og / eller tekniske hjelpemidler ”.
Mange personer med døvblindhet har en syns- og / eller hørselsrest, men kombinasjonen av sansetap reduserer mulighetene for å utnytte dem.
Utfordringene for en person med døvblindhet er begrensninger i forhold til kommunikasjon, informasjon og fri bevegelse.

Døvblindhet stiller derfor krav om tilrettelegging av det sosiale og fysiske miljø. Tilpasning av tjenestetilbudet for den enkelte og utprøving, tilpasning og opplæring av tekniske hjelpemidler.

To typer døvblindhet; medfødt- og ervervet døvblindhet.

Medfødt døvblindhet
Når det kombinerte sansetapet er medfødt eller oppstått før språket er utviklet(talespråk eller tegnspråk), brukes betegnelsen medfødt døvblindhet. I Norge er det identifisert cirka 130 personer med medfødt døvblindhet. Årsaker til medfødt døvblindhet kan være knyttet til diagnoser som Rubella (røde hunder), Charge syndrom, Trisomi 13 / 18, Cytomegalo virus (CMV), Mikrocephalus, Asfyksi og skader som følge av prematuritet. Medfødt døvblindhet forekommer også hos personer med mer sjeldne medisinske diagnoser og i enkelte tilfeller er årsaken ukjent.

Ervervet døvblindhet
Når det kombinerte sansetapet oppstår etter at språket er etablert (talespråk eller tegnspråk), brukes betegnelsen ervervet døvblindhet. I Norge er det identifisert cirka 475 personer med ervervet døvblindhet. Dette tallet er imidlertid vanskelig å anslå. Alder og døvblindhet henger også ofta sammen.
Den hyppigste årsaken til ervervet døvblindhet er Usher syndrom. Andre årsaker er skader, ulykker eller aldersrelaterte forandringer på syn og hørsel. Ervervet døvblindhet forekommer også hos personer med mer sjeldne medisinske diagnoser og i enkelte tilfeller er årsaken ukjent.